Det er kanskje vanskelig å se for seg, men Tromsø har ikke alltid vært den kulturens høyborg som vi liker å se for oss at byen vår har blitt. Et søk på Retriever, søkebasen for norske aviser, viser utviklingen fra en – 1 – artikkel i 1975 til en foreløpig topp i 2013 med 2503 artikler som omhandler konserter i Tromsø.

Til tross for dyktige, drevne og ivrige konsertarrangører her i byen, har med andre ord mange vært nødt til å reise langt for å se sine musikalske helter.

Som for eksempel Tor-Levi Søpstad som i 1979 dro til Grieghallen i Bergen for å se superstjerna Andraé Crouch (1942–2015) og hans band The Disciples. Før du avbryter meg for å si «hvem», tillat meg bare å si: «hvem?».

Opptaket fra konserten kan du se her (fra NRKs arkiv)

På høyde med popmusikk

Crouch er nok bedre kjent innenfor gospelmiljøet og da både som utøver og produsent. Fra 1965 hadde han og hans «disipler» en enorm påvirkning på utviklingen av kristen populærmusikk:

– En musiker som ham viser at kristen musikk er helt på høyde med kommersiell musikk hva kvalitet angår. Han er en fantastisk musiker og det er en opplevelse å høre ham synge, sa Søpstad til «Tromsøs» Anne Buvik den 30. januar 1979.

Mektige gospelkor

Det skulle vise seg å bli «disiplenes» siste år sammen, før Crouch ble soloartist. Med sju Grammy-priser, en stjerne på Hollywood Walk of Fame og en plass i Gospel Music Hall of Fame, kan man vel ikke si at den karrieren har vært mislykket. Likevel er det nok som produsent at folk flest har hørt Crouchs arbeid i dag:

De mektige gospelkorene i «Man In The Mirror» (Michael Jackson) og «Like a Prayer» (Madonna) er nemlig langt fra tilfeldige. De er Crouchs verk. Han har også produsert låter for artister som Quincy Jones, Diana Ross, Elton John og Oslo Gospel Choir.

I tillegg har han arrangert musikk for filmer som Steven Spielbergs «The Color Purple» (1985) og Disneys «Løvenes konge» (1994), mens låtene hans blitt covret av både Bob Dylan, Paul Simon, Elvis Presley og Little Richard.

Verdt turen

Det er kanskje likevel som en inspirasjonskilde Crouch har hatt størst gjennomslagskraft.

– Hans påvirkning på kristen musikk kan ikke måles, sa Michael W. Smith, artisten med flest toppalbum på Billboards liste over kristen musikk, da Crouch døde.

Mon tro hvor mange ganger Søpstad rakk å se Crouch før den tid; han hadde nemlig sett ham både i USA i 1975 og i Sarons dal i 1978.

– Det var absolutt verdt turen denne gangen også, sa Søpstad i 1979.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.