Da Emmylou Harris kom til Tromsø og ble skremt av en narviking

Da Emmylou Harris spilte i Tromsø i juni 1994, var pressekonferansen i forkant nesten mer underholdende enn selve konserten.
AMERICANA: I likhet med Gram Parsons har Emmylou Harris satt dype spor i det amerikanske musikalske landskapet med sin unike versjon av country, bluegrass og folkemusikk. De to opptrådte sammen i perioden da Parsons døde og hun har nok hatt innflytelse på Parsons «kosmiske amerikanske musikk». Til høyre møtes Phil Kaufman, Knut Smistad og Emmylou Harris under pressekonferansen i forkant av konserten. Arkivfoto/ Trondar Lien/ Faksimile «Tromsø» 6. juni 1994. 

AMERICANA: I likhet med Gram Parsons har Emmylou Harris satt dype spor i det amerikanske musikalske landskapet med sin unike versjon av country, bluegrass og folkemusikk. De to opptrådte sammen i perioden da Parsons døde og hun har nok hatt innflytelse på Parsons «kosmiske amerikanske musikk». Til høyre møtes Phil Kaufman, Knut Smistad og Emmylou Harris under pressekonferansen i forkant av konserten. Arkivfoto/ Trondar Lien/ Faksimile «Tromsø» 6. juni 1994. 

Da troppet nemlig Knut Smistad, «bygutten fra gal by», forvirrende nok opp med et par røde boksehansker. Ifølge «Tromsøs» korrespondent visstnok for først og fremst sikre seg Harris’ manager (og velkjente slåsskjempe) Phil Kaufmans navnetrekk.

Feedback tester påstanden.

– Nei, jeg hadde en idé om kontraster: Å få Emmylou Harris, som en følsom, kvinnelig artist sin autograf på noe som i verste fall kan bli et drapsvåpen. Som boksehansker. Også skulle jeg gå videre med den ideen og gjøre det med flere artister, men det ble det ikke noe av, sier Smistad til Feedback i dag.

LES OGSÅ: Tromsdalens store sønner

Mer fokusert på boksehansken

– Jeg husker vi var seks stykker på pressekonferansen, kunnskapsrike journalister og en beskjeden narvikgutt som satt der med et par boksehansker og sa ingenting. Etter hvert ble Emmylou mer fokusert på boksehanskene enn på spørsmålene. Så da måtte jeg jo fortelle hvorfor jeg hadde dem med meg.

Hvorpå han fikk Emmylou Harris’ autograf på den ene, og Phil Kaufman på den andre.

– Han var manageren hennes og en sjarmerende fyr. Han er jo nesten mer interessant enn Emmylou.

LES OGSÅ: Fra «djevelens musikk» til «superkult»

Brente Gram Parsons’ lik

Og Feedback kunne nesten ikke vært mer enig. Nesten. Vi snakker tross alt om Emmylou Harris, her.

Phil Kaufman er best kjent som mannen som i 1973 brente liket til legendariske Gram Parsons. For å holde et gjensidig løfte de to hadde gitt hverandre, stjal Kaufman liket og forsøkte å kremere det i Joshua Tree National Park i California ved å helle nesten 20 liter bensin i Parsons’ kiste og tenne på.

Kaufman og en medskyldig ble til slutt tiltalt og dømt for tyveri av likkista – det fantes ingen lover mot å stjele selve liket. Restene av Gram Parsons ble gravlagt i Louisiana. Og med det ble han en av få rockestjerner som er både kremert og gravlagt på to plasser.

LES OGSÅ: Outlaw og «norgesvenn»

«Blendet av glansen»

Selv ble Smistad introdusert til Emmylou Harris’ musikk gjennom det «Tromsø» i 1994 kallers «byens Emmyloufan nr. 1», Erling Steenstrup.

– Han hadde et program på «RV-radioen» hvor han satt og røyka Teddys og spilte tung, ortodoks rock og da var Emmylou en gjenganger.

Både Steenstrup, og «Tromsøs» Trondar Lien lot seg imponere over konserten Emmylou Harris holdt lørdag 4. juni 1994 i Polarsenteret.

– Ikke rart at de som satt i Polarsenterets halvmørke ikke lot seg blende av den skarpe nattsola da de kom ut. De var fortsatt blendet av glansen fra Emmylou, avsluttet Lien i «Tromsø» den 6. juni 1994.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.