Derfor ble den i hvert fall omtalt som det og hyllet som om det var første gang «elektronisk musikk» ble presentert her i byen, konserten som fant sted i Musikkonservatoriets aula i mars 1990.

– Midt i rommet var tekniker Bjørn Sorknes plassert. Rundt seg hadde han en haug hjelpemidler; lydbåndspiller, DAT-spillere, CD-spiller og forsterkere. Dette var konsertens viktigste hjelpemidler. På ytterkantene av scenen stod to høyttalere. Publikum satt utover i salen. Noen var dypt henført i musikkens irrganger, andre satt med hodet på skakke, lettere forundret over det de hørte, skrev Baard O. Aakvaag i «Tromsø» den 15. mars 1990.

Mangslungen sjanger

«Elektronisk musikk» er et begrep med vid betydning. Fra den franske komponisten og ingeniøren Pierre Schaeffer «concert de bruits («støykonsert»)» i 1948 til dagens hyperglatte popproduksjoner.

Selv om Tromsø i dag er kjent som en hovedeksportør av melodiøs elektronika, var komponistene i konservatoriets aula mer inspirert av det eksperimentelle.

– Musikken kunne gjerne være illustrasjon til Hurtigruta på vei inn til Tromsø verft. Lydene ga oss assosiasjoner til jern og metall, skrev Aakvaag om Cecilie Ores verk «Etapper».

LES OGSÅ: Tromsø-musikere i dunger på gulvet blant finfolket

Matematisk formel

Og landsdelskomponist Tor Halmrasts bidrag, «Oppbrudd», var basert på «en Macintosh datamaskin, en matematisk formel og en lyd». Et av hans tidligere verker, «Modes dansante», var laget med strikkepinner, symaskin og saks. Halmrast er i dag blant annet tilknyttet Statsbygg som akustiker og bidro som konsulent da Operahuset i Oslo skulle bygges. Han ble også rådført da musikkonservatoriet og Kulturhuset i Tromsø skulle bygges.

Bjørn Sorknes, som bare omtales som «lydtekniker» kunne nok sies å representere den melodiøse elektroniske musikken, siden han var med på å starte det velkjente synthpopbandet Fra Lippo Lippi på 80-tallet.

– Rart å klappe

Klarinettist Terje Lerstad har spilt bassklarinett for Den Norske Opera og bidro i 1990 med et lydbånd som han akkompagnerte med klarinetten sin.

– Etterpå føltes det nok noe rart å klappe til CD-musikken, men en konsertsituasjon er jo helt annerledes enn å sitte hjemme med middagen og høre musikken, konkluderte Aakvaag.

Vi må også konkludere at han tok feil. Jula 1986 deltok Bel Canto under Rock Absinths «Romjulsrock», men omtales da som et «rockeband». Og vi kan nesten garantere at både Bel Canto ((først nevnt i «Tromsø» 14. juni 1986), Biosphere (5. juli 1991) og Mental Overdrive (18. desember 1992), holdt egne konserter før de brøt gjennom.

Men når var egentlig Tromsøs første elektroniske konsert? Det vet kanskje våre lesere?

LES ALLE Feedbacks musikkminner.