«29. april blev jass-bandet «Melody Boys» stiftet av følgende herrer: pianist Karl Dahl. Fiolinist: Thorleif Hansen. Obligat: Einar Olsen. Cornett: Magnus Olsen. Clarinett: Johan Dahl.»
Slik innleder Johan Dahl (1912–1979) sitt «arkivar»-ansvar for bandet sitt. Dette ansvaret fikk han i bandets generalforsamling i januar 1928, behørig notert i Dahls journal.
Her gjøres det rede for musikerlivets opp- og nedturer i 20- og 30-tallets Tromsø. Som da bandet i august 1928 ble enige om å nekte å spille ute på Alfheim fordi det var for kaldt, slik konsertarrangør Karl Hall krevde.
Sliter du med å bli oppdaget?
Ødelegger ikke helsa for 3 kr.
«Herr Jensen svarte da at man ikke kunne sitte å ødelegge helsa for 3 kroner. Hall sa at man skulle få 4 kroner hvis man vilde spille. Man fikk da for eftertiden kr. 4,- for Alfheimspilling.»
Journalen beskriver et musikermiljø som støttet opp hverandre, men hvor bandene samtidig konkurrerer.
– Kritikk. Litet oppmuntrende. (Med medlemmene fortsatte dog med godt mot og end mere interesse.), skriver Dahl etter bandets første opptreden.
Amundsens «kjæledægge»
Blodig alvor
– Vi fikk ingen skarp kritikk av vore kollegaer og konkurrenter, skriver Dahl om en senere konsert, så da må det jo ha vært fremgang. For dette var blodig alvor:
Et medlem «trakk sig da han efter egen mening (plus de øvrige medlemmers mening) ikke følte sig kompetent til å fortsætte, da det var til hinder for bandets utvikling».
Melody Boys utviklet seg til å bli et av de mest populære bandene på byens ulike arrangementer. Dette var nok både på grunn av evnene, men også fordi de spilte den «jassen» publikum gjerne ville ha: populære slagermelodier kombinert med «klassiske» stykker de gjerne trakk fram i Sparebankens Festsal.
Den opprinnelige pikenes Jens
Avbrudt av festformannen
«Vi blev avbrudt av festkomiteens formann, «Ditta», som gjorde bandet opmerksom på at der ikke var bedt om slagere, kun klassisk.»
Bandet mente seg imidlertid berettiget i henhold til kontrakten å spille slagerne, men «Ditta» kom da «med en sterkere deputasjon om å slutte.» Så da gjorde de det.
Hardt arbeid og mange timer i øvingslokalet lønte seg for Melody Boys, men gutta var ikke redde for å ta seg en liten fest. Men sjelden på jobb:
– Vi korket op og drakk, og som forklarlig er, blev hele bandet surret, skrev Dahl om en av de få festene der det skjedde. Dahl og hans melodiske gutter var klare over at både oppførsel og musikalske evner var viktige hvis man skulle få nye spillejobber. Og det ville man jo.
– Stadig fremover, som Dahl selv skrev.
Siste gang «Tromsø» annonserte for en konsert med Melody Boys var i november 1945. Med et comeback ti år senere. Johan Dahls journal befinner seg nå på Nasjonalbiblioteket hvor den skal gjøres tilgjengelig som kildemateriale for forskning og dokumentasjon.
Kilder: Ole Kristian Brose: «Tromsø-jazzen; Del 1 1920-1950», Johan Dahls journal.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.