Ola Graff 70 år:

Mannen med båndopptakeren

Siden 70-tallet har Ola Graff hegnet om nordnorsk folkemusikk både med ord og med handling.
ILDSJELER: I 1989 startet et toårig prosjekt hvor 12 ildsjeler – stort sett folkemusikere – systematisk samlet inn «musikkskatter» fra de tre nordligste fylkene. På bildet var de samlet for seminar på Tromsø Museum i november 1990. Ola Graff, kanskje den største ildsjelen på bildet? – viser fram innsamlernes fremste redskap: båndopptakeren. Foto: Leif-Arne Danielsen 

ILDSJELER: I 1989 startet et toårig prosjekt hvor 12 ildsjeler – stort sett folkemusikere – systematisk samlet inn «musikkskatter» fra de tre nordligste fylkene. På bildet var de samlet for seminar på Tromsø Museum i november 1990. Ola Graff, kanskje den største ildsjelen på bildet? – viser fram innsamlernes fremste redskap: båndopptakeren. Foto: Leif-Arne Danielsen 

Og det er ikke verst for noen som visste så lite om nordnorsk folkemusikk som det Graff og hans meningsfeller (og etter hvert kollegaer i Nordnorsk Visegruppe) gjorde.

– Selv om vi alle var fra Tromsø, kunne vi ikke med hånden på hjertet si at vi kjente til noen egentlig nordnorsk tradisjon. Og det syntes vi var litt rart – all den norske folkemusikken kunne da ikke komme sørfra, sa Ola Graff til bladet «Tromsø» den 8. desember 1975.

LES OGSÅ: Nordlandstonens far. Ole Tobias Olsen samlet inn folketoner lenge før Nordnorsk Folkemusikksamling oppsto.

Nordnorsk visegruppe

Det var første gang avisa snakket med Graff om Nordnorsk Visegruppe hvor han sang, spilte fløyte og trakterte tangenter. Men gruppa var bare fronten på vennegjengens prosjekt. De hadde nemlig selv tatt på seg – ved hjelp av båndopptaker og notatblokk – å samle inn nordnorsk visemateriale som de kunne opptre med. De hadde allerede reist rundt ei stund.

– Det er overraskende mange som ennå husker viser de har hørt fra en onkel som har lært den fra sin bestemor som hørte den hos sin morfar ... Det er tradisjonsoverleveringer vi er ute etter.

LES OGSÅ: Fra «djevelens musikk» til «superkult». Mari Boine har også vært på dypdykk i Nordnorsk Folkemusikksamling og latt seg inspirere.

Skape interesse

Intervjuet med Graff (som var student), Hanne Bjørklid (lærer), Gisle Wold (ansatt ved bensinstasjon), Jan Arvid Johansen (hjelpepleier) og Bente Reibo (musikkstudent), ble foretatt i forkant av en «Nordnorsk aften» som skulle bli Nordnorsk Visegruppes debut i hjembyen sin.

– Vi håper det blir en trivelig aften med både muntre og alvorlige viser. Likeledes håper vi at noe av baktanken med denne kvelden kommer frem, nemlig det å skape interesse omkring den rike folkemusikktradisjonen vi har i landsdelen, sa Graff før konserten startet.

LES OGSÅ: De underjordiskes sang. Daniel Hægstad er godt representert i Nordnorsk Folkemusikksamling.

Nordnorsk folkemusikksamling

Og det arbeidet har han fortsatt med, både som utøvende musiker og konservator for Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum (i dag Norges arktiske universitetsmuseum). Den ble opprettet i 1949 av folkemusikksamleren Arnt Bakke (1907–1975) og ble flittig benyttet av Nordnorsk Visegruppe. Som altså etter hvert bidro med sine egne opptak, og som vi ser på dagens bilde var opptakeren aldri langt unna Ola Graff i ettertid heller. Heldigvis. De bidragene han og andre ildsjeler har samlet, det være seg av norsk, samisk eller finsk opphav, har vært uvurderlige for musikkhistorien her i nord.

Og dette materialet har lokale musikere fått nyte godt av opp gjennom årene:

– Nå skal jeg leite etter nytt materiale for oss hos Ola Graff på Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum. Han sitter på ei gullgruve, sa felespiller og musikklinjeelev Ragnhild Furebotten (19) til «Tromsøs» Helge Matland den 20. mai 1998. Hun var da nyansatt bymusiker.

I dag, 21 år senere, er hun folkemusiker, både i gruppene Hekla Stålstrenga og Fotefar og som frilansmusiker.

Fremdeles ei gullgruve

– Og den samlinga er fremdeles ei gullgruve, sier hun til Feedback.

– Da Fotefar ga ut plata «Flygandes kråka får alltid nåkka» (2017) var alt materiale hentet fra folkemusikksamlinga.

Nærmere bestemt fra Edvard Ruud fra Harstad som på egen hånd samlet inn slåtter og viser som i dag befinner seg i samlinga.

– Nordnorsk folkemusikksamling og Ola Graffs arbeide med å ivareta, samle inn og tilgjengeliggjøre materialet i den, har hatt enorm betydning for musikklivet i nord. Det ville ha blitt stusslig uten den.

– Har den nordnorske visebølgen fra 70-tallet noen betydning for nordnorske folkemusikere i dag?

– I ei historisk tidslinje så var Nordnorsk Visegruppe og visebølgen et kjempeviktig ledd for det vi driver med i dag.

Og nordnorsk folkemusikk har vel aldri hatt et større publikum. Således må vi vel kunne si at Ola Graff og hans musikalske våpenbrødre og -søstre har lyktes i sitt forsett fra 70-tallet. Feedback gratulerer jubilanten på forskudd med 70-årsdagen på tirsdag.

LES OGSÅ: «Ti på tolv for folkemusikken».

På lenkene i dagens musikkminne kan du lese mer om nordnorsk folkemusikk og noen av folkene som har bidratt til å bevare denne rike tradisjonen.

I våre dager står den sterkere enn noensinne. Mye takket være musikere som Ragnhild Furebotten og Julie Alapnes. I 2011 skrev hun i "Tromsø" om seg selv: Tredje generasjons felespiller.  Hennes solodebut fikk gode kritikker av Feedbacks Helge Matland: Solodebut som overbeviser.