Peter Herman Sandby (1881-1965):

«Værd både at høre og se»

– Naar en saa betydelig kunstner avlægger vor by et besøk, skulde det synes selvsagt at publikum ved anledningen mødte fuldtallig frem og derved tilkjendegav hvor takknemmelig man var for at han kom til os her nord og vilde spille for oss.
VIRTUOS: Herman Sandby med sin cello. Bildet er hentet fra Universitetet i Melbournes museum dedikert til Percy Grainger, den australske komponisten som inspirerte til melodien til «Lisa gikk til skolen» (Lytt til «Childrens March: Over the Hills and Far Away»). Grainger og Sandby var gode venner, men visstnok ikke så gode venner som Grainger og Sandbys kone. Foto: Peter Newland, København, Kilde: Grainger Museum Online 

VIRTUOS: Herman Sandby med sin cello. Bildet er hentet fra Universitetet i Melbournes museum dedikert til Percy Grainger, den australske komponisten som inspirerte til melodien til «Lisa gikk til skolen» (Lytt til «Childrens March: Over the Hills and Far Away»). Grainger og Sandby var gode venner, men visstnok ikke så gode venner som Grainger og Sandbys kone. Foto: Peter Newland, København, Kilde: Grainger Museum Online 

Tromsø Stiftstidende slår i forbindelse med Herman Sandbys konserter i mai 1920 et slag for «lua i handa»-mentaliteten som beklageligvis fremdeles preger Nord-Norge. I 1920 var imidlertid mentaliteten langt mer enn et fjernt ekko.

For man hører jo fra tonen at oppmøtet ikke var «saa godt som det burde» og slikt kunne skade «vort rygte som en god musikby». Men enhver musiker vet at man spiller ikke for dem som ikke kommer.

– Kraftig bifald

– De som hørte paa var gjengjæld saa meget mere begeistret. Det er ikke ofte at et saa kraftig bifald lønner en kunstners præstation. [Tromsø Stiftstidende, 4. mai 1920]

Herman Sandby var en dansk cellist og komponist, som kanskje er like godt kjent for sitt vennskap med den australske komponisten Percy Grainger, som for sine egne verk. Han var et musikalsk vidunderbarn som allerede som 14-åring var god nok til å spille cello med danske Det Kongelige Kapel, visstnok verdens eldste symfoniorkester. Kapellmesteren mente imidlertid at han var for ung og sendte ham på musikkskole i Frankfurt.

LES OGSÅ: Den klassiske musikkens Lemmy?

Drysser pizzikatoer

– Man vet ikke hvad man mest skal beundre hos ham. Det skjønne fuldtonende foredrag saa man sitter med en følelse av nu løftes laft og lofte, eller den blændende teknik naar han drysser sine pizzikatoer ut til høire og venstre og løper skalaen igjennem fra det dype C og op i høiderne med en Oscar Mathisensk fart.

Før Sandby ble en omreisende virtuos, var han flere år i USA og finslipte teknikken sin som solocellist i Philadelphia Orchestra, et av USAs fremste symfoniorkestre.

LES OGSÅ: Flyttemelding fra «Dronninga av Prelaten – med nød og neppe til Nobile

Bedre markedsføring

Etter Amerika-oppholdet kom Sandby tilbake til et Danmark som hadde endret musikalsk smak. Hans romantiske musikk var falt ut av nåde og det tok ham mange år før han kunne leve av sine komposisjoner. Derfor måtte han turnere som cellovirtuos. Til og med til utakknemlige Tromsø.

Kanskje konserten hadde vært bedre besøkt med bedre markedsføring? Ved å bruke et knep fra 80-tallets boyband, kanskje?

– Specielt for damernes vedkommende gik begeistringens bølger høit; men det skal ogsaa være sagt at Sandby er en mand som det er værd baade at høre og se.

Sandby selv var så begeistret for sitt besøk til de kulturløse, men naturrike nordnorske trakter at han i ettertid omtalte landsdelen som Norges «bedre halvdel».

Herman Sandby er av naturlige årsaker ikke den tyngst representerte artisten og komponisten på Spotify, men han er med på Percy Graingers "Complete Music For Wind Band, vol 2" med stykket «Intermezzo» og som komponist på plata «4 Danish Late Romantic Symphonies».

LES ALLE Feedbacks musikkminner.