Siden 1946 hadde han nemlig markert seg, den godeste Alf Prøysen. Det var året da han skrev «Musevisa» og «Når man ser det hele litegrann fra oven», visa som parodierte Trygve Lie. Og gjennombruddsåret 1948 kalte Prøysen selv bare for «året je var sjenni».
De hadde hørt ham på radio og lest om konsertene hans, men til Tromsø kom han ikke. I 1949 var det imidlertid nære på:
– Herberth, den gode og tro Nord-Norges-venn etter mange turneer, gjorde dessverre vestlending av seg i sommer og skuffet oss. Han hadde jo Alf Prøysen med seg og han skulle vi gjerne ha sett og hørt her i byen, klaget «Tromsø» den 10. august 1949.
– Tror De rock'n'roll er på retur nå?
17. mai-overraskelse
Herbert Herding- Herberth (1904–1958) var en av norsk revys usungne helter og skrev den kjente sangen «Sol ute, sol inne».
Prøysen kom aldri og ut fra avisarkivene ser det ut til at tromsøværingene måtte trøste seg med stemma hans på radioen i tretten år til.
Så, endelig, i 1962, kom gladnyheten: Alf Prøysen skulle bli byens 17. mai-overraskelse.
– Han har stilt seg til disposisjon for 17. mai-komiteen på en måte som uvilkårlig avtvinger en viss respekt. «Hvor som helst, når som helst og til hva som helst», skrev «Tromsø» den 4. mai 1962.
«Det fineste man kan gjøre med klær på»
Byens mest kritiske publikum
Det var allerede klart at han skulle hilse ungene etter barnetoget og holde et «familieshow» på torget på ettermiddagen. Avisa la også for dagen en rørende omtanke for ham. Prøysen skulle nemlig tale etter byens store orator, biskop Norderval, og byens mest kritiske publikum, ungene.
Det viste seg at Prøysen var mann for oppgaven og tok Tromsø med storm, bare han fikk småtralle litt for seg selv på rektors kontor før han gikk ut på balkongen. Den stormen var for øvrig eneste uværet på det som beskrives som «den mest glade og vellykte 17. mai siden frigjøringen i 1945».
Verdensturné i Nordland og Troms
Blomster til beboerne
Særlig vellykket ble den for pasientene på Åsgård og beboerne på Bjerkely og Nord-Norges Vanførehjem. De fikk nemlig besøk av han Prøysen som høstet stor jubel for hver sang. Og mens det vanligvis er arrangøren som gir blomster til den utøvende kunstneren, snudde Prøysen på flisa, slik han gjerne gjorde:
– Da jeg fikk rede på at jeg skulle besøke dere, gikk min datter og jeg ut i skogen og plukket disse blåveisene, og vi tok også røttene med dersom dere kunne plante dem ned her, sa Prøysen til beboerne.
LES ALLE Feedbacks musikkminner