En popstjerne på Prestvannet

Det ble baluba på Prestvannet skole da Geir Børresen, «verdens aller mest populære skuespiller og moromann», stakk innom på besøk.
VERDENS MINSTE SCENE? Geir Børresen var nok vant til større scener enn denne i sitt daglige virke som skuespiller, men det ser uansett ut til at han har publikum i sin hule hånd. Så er det vel ikke størrelsen på scenen det kommer an på? Han besøkte Prestvannet skole i mars 1981 og lovte å komme tilbake i en mattetime. Har han det? Foto: Leif-Arne Danielsen 

VERDENS MINSTE SCENE? Geir Børresen var nok vant til større scener enn denne i sitt daglige virke som skuespiller, men det ser uansett ut til at han har publikum i sin hule hånd. Så er det vel ikke størrelsen på scenen det kommer an på? Han besøkte Prestvannet skole i mars 1981 og lovte å komme tilbake i en mattetime. Har han det? Foto: Leif-Arne Danielsen 

AUTOGRAFER: Mens han var på Prestvannet rakk han ikke å skrive autografer til alle, men ga opp adressa si til avisa slik at de som ikke fikk, kunne skrive til ham for å få sin egen autograf i posten. Foto: Leif-Arne Danielsen 

AUTOGRAFER: Mens han var på Prestvannet rakk han ikke å skrive autografer til alle, men ga opp adressa si til avisa slik at de som ikke fikk, kunne skrive til ham for å få sin egen autograf i posten. Foto: Leif-Arne Danielsen 

PÅ VEI: Geir Børresen tok seg tid til å posere midt i Storgata på vei til Prestvannet. Foto: Leif-Arne Danielsen 

PÅ VEI: Geir Børresen tok seg tid til å posere midt i Storgata på vei til Prestvannet. Foto: Leif-Arne Danielsen 

EN ROCKER? Geir Børresen som rockeren Eddi. Ikke like vellykket som verken smurfer, Lekestue, Labbetuss eller Max Mekker. Pressefoto 

EN ROCKER? Geir Børresen som rockeren Eddi. Ikke like vellykket som verken smurfer, Lekestue, Labbetuss eller Max Mekker. Pressefoto 

GLOBALT: I 1958 hoppet de første smurfene over sidene i det belgiske tegneseriebladet Le Journal de Spirou. Der i fra har de erobret store deler av verden. Smurfenes comeback med Smurfehits kunne de imidlertid ha spart seg. Pressefoto 

GLOBALT: I 1958 hoppet de første smurfene over sidene i det belgiske tegneseriebladet Le Journal de Spirou. Der i fra har de erobret store deler av verden. Smurfenes comeback med Smurfehits kunne de imidlertid ha spart seg. Pressefoto 

MAX MEKKER: Geir Børresen har vært en del av barndommen for unger født mellom 1971 og 2000. Her med Max Mekker fra Sesam Stasjon som Geir Børresen spilte i mellom 1991 og 2000. Pressefoto 

MAX MEKKER: Geir Børresen har vært en del av barndommen for unger født mellom 1971 og 2000. Her med Max Mekker fra Sesam Stasjon som Geir Børresen spilte i mellom 1991 og 2000. Pressefoto 

1 / 6

Men det er kanskje ikke så rart, for ingressen lyver ikke. For norske unger var Børresen det nærmeste vi kom Michael Jackson. Og på Prestvannet så han da også ut som en popstjerne:

– Gjenkjent ble han med en gang, og det er ikke så rart. For tigerskinnsjakke, rockesko og kassegitar er ikke vanlig antrekk på Prestvannet, skrev «Tromsøs» musikkjournalist Truls Meland 7. mars 1981.

LES OGSÅ: Konsert med krisepsykiatrisk støtteteam?

Tiger eller imitert sebra?

Ikke for å kverulere, herr Meland, men det ser mer ut som imitert sebraskinn, enn tiger. Like fullt et antrekk verdig en popstjerne som fra 1978 til 1979 slapp ut intet mindre enn tre hitplater, «I Smurfeland» (24 uker på VG-lista. Seks på topp), «Alle gode ting er Smurf» (fem uker på VG-lista) og «Sommer i Smurfeland» (10 uker). Smurfene og hans tid som programleder i «Lekestue» på NRK gjorde ham berømt. I visse kretser:

– Syng en smurf, sa den første gutten vi møtte, og den neste og den neste og den neste.

LES OGSÅ: «Bare de to og deres tomme hender»

Smurfeonkelen fikk kjørt seg

Men Børresen var ikke byen for å promotere nok en smurfeplate. Han var her med sin nye karakter: Rockeren Eddi.

– Det vanskelige er jo at unger ikke vil høre om noe nytt før de allerede har hørt det, sa Børresen, tydeligvis komfortabel i rollen som «smurfeonkelen».

Og smurfeonkelen fikk kjørt seg denne dagen.

– Fra alle kriker og kroker yrte det fram skolebarn i alle aldre, og alle skulle de ha Geirs autograf. Sånn trengsel ble det at Geir forsvant under alle ungene.

Etter hvert roet gemyttene seg såpass at Børresen fikk showet for elevene (med flere smurfesanger på spillelista) før han måtte skynde seg til flyplassen for å rekke jobben på Nationaltheatret. Et travelt popstjerneliv.

LES OGSÅ: Tromsdalens store sønner

«Tramp på en smurf»

– Jeg lover å komme tilbake i en regnetime, neste gang.

Geir Børresen ble ikke mindre populær blant norske barn utover på 80-tallet, men da gikk han «undercover» som først Labbetuss (som altså ikke ble spilt av Halvdan Sivertsen som mange tror. Hårmanke og skjeggvekst kan ha vært årsaken til misforståelsen) og på 90-tallet som Max Mekker i «Sesam Stasjon».

Peyos smurfer ble et globalt fenomen og Pierre Kantners smurfesanger ble også oversatt til ungarsk, tsjekkisk, finsk, tysk, japansk og polsk. Fenomenets motstandere fikk sin kampsang i 1978 med Sandford og Sakers «Stamp on a Skurrf Today. I Norge bedre kjent som «Tramp på en smurf» med Trond-Viggo Torgersen.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.