– Zakalin er et band som har holdt på lenge og de var jo et band allerede da jeg traff dem på Rogers i 1978. Det hele startet vel på Gimle i 1975 eller 76, sier Steinar Rølvåg til Feedback.

I 1978 var ranværingen Rølvåg nyinnflyttet og overhørte noen musikere som snakket i nabobåsen.

– Da satt Harald (Albrigtsen), Kjell, Johnny og Asbjørn og klaget over at bassisten Oddvar skulle i militæret, så jeg snudde meg på stolen og sa at jeg kunne spille bass for dem. Det øyeblikket har påvirket livet mitt på så mange måter.

Rocky Records

Zakalin jobbet hardt med å etablere seg som musikere og i desember 1981 kom en belønning. Da slapp de nemlig en singel på tromsøbaserte Rocky Records grunnlagt av Willy Jensen. Bandet selv var behørig ydmykt:

– Vi spiller fordi vi synes det er morsomt og musikken vil alltid være en hobby for oss, sa Rølvåg og Asbjørn Størdahl til «Tromsø» 12. desember 1981.

På 80-tallet spilte de Nord-Norge på kryss og tvers med sin funky dansemusikk. Ifølge avisene var de populære musikanter på bygde- og samfunnshus.

Stoppet bussen

Og selvfølgelig som profeter i egen by. Som da politiet måtte stoppe konserten deres med bandet Skabb i mai 1980 fordi publikum sperret for busstraseen gjennom Storgata. Eller på Stortorget under landsturnstevnet i 1981.

– Der var det rekeparty hvor vi skulle underholde. Vi rigga opp scenen slik at vi sto tørt under tak da det begynte å regne. Regnvannet ledet rekeskallet som folk kasta, ned i fortauskanten. Der lå multikabelen til lydmannen vår.

Som nordlendinger flest var de klare over hva rekeskall kan gjøre med sine omgivelser.

– Multikabelen kveila vi opp så godt vi kunne og skylte av den verste rekesafta i sjøen før vi la den i bussen. Likevel var det en gjenkjennelig eim som møtte oss da vi kom tilbake til bussen etter noen dager.

Mangelen på rusrelaterte skandalehistorier, kommer nok av Zakalins fokus på det musikalske framfor rock’n’roll-livet. Et konkurrerende band kalte Zakalin for «4H».

Vil alltid bli bedre

– Zakalin og fest holder vi adskilt, forklarer Rølvåg med en latter.

Men alt har ikke vært like morsomt.

– På 80-tallet måtte vi til slutt gjøre et valg. Mange mente vi burde si opp jobbene våre og satse profesjonelt, men jeg ønsket at musikken skulle være en kjær hobby framfor et levebrød. På et tidspunkt trakk derfor jeg og en annen oss ut av bandet.

At Rølvåg senere kom tilbake, betydde ikke at bandet hadde justert ambisjonene og var fornøyd med å surfe på gamle bedrifter:

– Drivkrafta i Zakalin har alltid vært at vi skal bli et knepp bedre. Det vil aldri endre seg.

Men musikken har forblitt en hobby framfor et levebrød.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.