– De to trakk til Verdensteatret en god del musikkglade mennesker som ikke altfor ofte går på konsert i Tromsø [ ...] som følge av måten våre lokale krefter legger opp sine konserter, skrev redaktør Einar Sørensen den 30. oktober 1980.
– Det er her de store kunstnerne – skiller seg fra «kinaputtene» i form av programvalg som det legges omhyggelig vekt på. Programmet skal tilpasses et gjennomsnittspublikum og da nytter det ikke å stå og traktere i timevis «tung» musikk i en slags holdning om at «lett» musikk er for enkel og ikke krevende nok.
Da vi ventet på Prøysen: «Hvor som helst, når som helst og till hva som helst»
«Anmeldte» byens musikere
Anmeldelsen av Tellefsens og Ørnungs konsert går med andre ord hardere ut over byens egne musikere som ble anklaget for å gjemme sin egen utilstrekkelighet bak kompliserte komposisjoner og intrikate arrangement. Dette fikk Malfred Hansen, byens egen fiolinist, til å reagere:
– Rikt og levende musikkliv
– Tromsø har et rikt og levende musikkliv også ellers i året. Amatører og profesjonelle, fastboende og tilreisende, utfolder seg på alle plan, til glede både for seg selv og publikum. Musikk av Jan Garbarek, Stravinski, Sparre Olsen og Ketil Vea blir tolket av dyktige og mindre dyktige utøvere. Betydningen av all denne aktiviteten ligger for en vesentlig del i gleden ved å musisere, og gleden ved å være til stede der hvor det musiseres, skrev Hansen i «Tromsø» 31. oktober og inviterte en «kvalifisert musikkmedarbeider» til å lage saker om byens musikkmiljø.
– Tror De rock'n'roll er på retur nå?
Alt dette gikk nok Tellefsen og Ørnung hus forbi. de var allerede på vei til neste spillested, men dette var langt fra første gang Tellefsen spilte i Tromsø for fulle hus. Han første Tromsø-konsert i 1959 var en stor suksess, men da han kom tilbake i 1967, til nok en musikalsk suksess med to ekstranumre, var salen i Arbeiderforeningen bare halvfull.
Ingeniøren som ble kapellmester
Penere med årene
– Det måtte være fordi jeg ikke var med, kommenterte Ørnung spøkefullt i et intervju med Nordlys 29. oktober 1908.
– Å nei, det kommer av at jeg er blitt adskillig penere enn den gang, parerte Tellefsen.
Fakta er at Kaare Ørnung var fast akkompagnement for Tellefsen lenge, også så langt tilbake som i Tromsø i 1967. Da Tellefsen spilte her i 1959 var han imidlertid akkompagnert av Finn Audun Oftedal, tydeligvis en tromsøvenn som visstnok «i sin tid drev Tromsø Orkesterforening til toppytelser».
Nå vet vi selvfølgelig hvordan turnélivet er for rockere som befraktes med buss over land og langs strand, men hvordan fortonte turnélivet seg for de to klassisk utdannede musikerne:
– Vi holder det gående med Yatzy og krangler.
Akkurat som i Tromsø med andre ord.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.