Da Steve Gibbons kom til Tromsø i 1983 hadde han allerede vært 23 år i musikkbransjen og hadde vel fortjent sin rockestatus. Hans første band – The Dominettes, senere omdøpt til The Uglys – var på 60-tallet backingbandet til strippere på de mer lugubre etablissementene rundt Birmingham. Men selv om troverdigheten var i orden, slet Gibbons med å få karrieren til å ta av. Et soloprosjekt og to band – Balls og Idle Races – senere, løsnet det for Gibbons i 1975 Da ble de «oppdaget» og fikk platekontrakt og turnerte med navn som Little Feat, ELO og Lynyrd Skynyrd.
«4h»-bandet som stoppet bussen
Høye forventninger?
Ikke rart at tromsøværingene begynte å skru forventningene opp mot elleve da det ble klart at Steve Gibbons Band skulle besøke byen for å spille på Rogers. I to kvelder til ende. Deretter skulle bandet spille opp til dansefest i Nordkjosbotn, før «norgesturneen» fortsatte videre til Bergen og Oslo.
Stemninga etter den første kvelden var ikke like høy.
– Nå kan det være at bandet hadde en dårlig dag. Mange utenlandske artister har det når de må jobbe under mindre og forskjellige forhold, men dette må ikke bli noen hvilepute for blaserte stjerner som helst kunne ha vært hjemme og arbeidet under andre forhold, skrev Yngve Nilssen i «Tromsø» 8. november 1983.
Da Iggy ble TUIL-fan
Koselig?
Men Nilssen lot dem ikke slippe unna så lett:
– Første sett var koselig og medlemmene i gruppen jobbet riktig, men ikke for mye.
«Koselig»? Ikke akkurat det inntrykket man vil sitte igjen med etter en rockekonsert. Men det ble knapt bedre.
– Den største anstrengelsen til Steve Gibbons var å gå avslappet rundt på scenen eller lene hodet bakover for å virke effektfull.
Nattens musikkliv
Tromsøværingene vil rocke!
Heldigvis var vår fotograf på pletten for å forevige ham akkurat da det skjedde, så om ikke annet så fikk vi et godt bilde ut av besøket.
– Andre sett ble noe bedre, men så pleier stemningen på utesteder i Tromsø normalt å bli vesentlig høyere jo senere på kvelden det er. Dette hjalp også Steve Gibbons band. [ ...] Andre avdeling ble tøffere, men den store energiutladningen fra bandets side ble det aldri, skrev Nilssen og ønsket at Steve Gibbons Band kunne ha vært mer som Dr. Feelgood som besøkte Rogers kun kort tid i forveien.
– Samtlige som var til stede ble med på en stemningsbølge av de sjeldne. Nå er det langt enklere å forstå at slike bølger forekommer sjeldnere enn det som er ønskelig.
Eller så er det bare slik at av og til leverer ikke besøkende musikere godt nok. Og da burde det være lov å si ifra, slik Yngve Nilssen gjorde. Og ta til takke med det kule bildet.
– «Ekstranummer ble det heller ikke»
LES ALLE Feedbacks musikkminner.