-----------------------------------

Anbefalt lydspor til denne artikkelen er Joe Zawinuls og hans syndikats innspilling fra verdensturneen i 1996.

-----------------------------------

Og lenge så det ut til at det aldri skulle gå i oppfyllelse. Og at konserten med Knut Værnes/ Lars Danielsson Group på Theatercaféen 7. desember 1999 skulle være det nærmeste man skulle komme en konsert med selveste Joe Zawinul. Fordi deres perkusjonist Manolo Badrena også hadde spilt med Zawinul i Weather Report. For oss musikknerder er logikken upåklagelig.

Det var nært et par ganger, men det var stort sett bare band på jazzklubbens konserter som hadde Zawinul-låter på repertoaret. Trivelig, men ikke helt det samme.

Men så, idet Tromsø Jazzklubb i 2002 presenterte «Tidenes sterkeste jazzprogram», så det ut til at mange jazzglade tromsøværingers drøm skulle gå i oppfyllelse.

Tidenes sterkeste

– Mange av dagens world beat-groover er en hyllest til hans revolusjonerende komposisjoner og opptredener med Miles Davis på slutten av 80-tallet, Weather Report på 70- og 80-tallet og The Zawinul Syndicate på 90-tallet, sa Øystein Blix til «Tromsøs» Helge Matland 12. januar 2002.

Og lenge før Zawinul hadde satt sine føtter på en tromsøscene, hadde publikumstallene bekreftet jazzklubbens antakelser: Dette var tidenes sterkeste program.

– Vårt gjennomsnittlige publikumstall har økt kraftig og vi har presentert konserter etter konserter som er blitt kunstneriske suksesser, sa Blix til «Tromsø» 23. april 2002.

Det skulle selvfølgelig konserten med den østerrikske jazzpianisten vise seg å bli.

Høy gjennomsnittsalder

– Gjennomsnittsalderen var høy, stemninga sto i taket og stjerna, Joe Zawinul, er nyfrelst tromsøvenn. Det var smekkfullt i Kulturhuset. Publikum var godt voksne mennesker, og noen var ikke til å kjenne igjen. De gikk på jazzrock-konserter på Prelaten, men den gang hadde mange hår på hodet, skrev «Tromsøs» Yngve Nilssen 7. juni 2002 om konserten på Kulturhuset 28. mai.

Nilssen var og er over gjennomsnittlig musikkinteressert med et hjerte for jazz, så dette var nok å sette bukken til å passe havresekken:

– Det var et musikalsk rytmisk fyrverkeri av de sjeldne, og det blir råtøft når musikerne er av et format vi sjelden får møte i byen, skrev han og gjentok setninga «Det var bare fantastisk» to ganger.

Han fant også tid til å reflektere over Zawinuls alder. På den tida «straks 70»:

– Vi kommer tilbake

– Tenk, fyren kunne hatt bolig på Heracleum eller Laureng. I løpet av en to timer lang konsert fremsto han som en av de sprekeste gamlingene jeg har sett på scene.

Zawinul på sin side var mest imponert over Tromsø:

– Jeg har reist verden rundt i 55 år, men aldri vært på et sted som dette. Lyset er utrolig. Jeg våknet klokken 03.33 på hotellrommet og følte at jeg var solbrent. Vi var på fisketur og dro opp så mye fisk vi orket. Vi spiste sel, måsegg og sei – og teknikeren vår fikk stå på ski. Jeg finner intet annet sted som er så utrolig. Vi kommer tilbake, lovde han.

Zawinul rakk aldri å holde løftet sitt da han døde 11. september 2007, men to dager etterpå sto bassisten hans fra 2002 - Etienne Mbappe - på scenen i Kulturhuset igjen. Så det var da i det minste noe.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.