I 2014 skulle Marit Sandvik turnere i Italia sammen med et norsk mannskap. Trommeslageren ble i siste liten forhindra fra å bli med. Dermed måtte de finne seg en italiensk trommis. Hun fant Maurizio Picchió.

I mars 2015 samla de et mannskap med norske og italienske musikere og gikk i studio og spilte inn plate. I sommer ble den tilgjengelig digitalt, og då er den også klar i fysisk format. Samtidig kommer de italienske musikerne til Norge for en liten releaseturné som åpna i Tromsø under Nordlysfestivalen.

Det gnistra av plata, som ble en av mine favoritter blant fjorårets utgivelser, og det gnistrer neste like mye av det Sandvik/Picchió & co. leverte fra scenen i Verkstedet.

Les plateanmeldelsen: «Vokalist med stålkontroll og autoritet»

Fra jazzrøttene

Marit Sandvik har som musiker jobba med utgangspunkt både i de mer tradisjonelle jazzsjangrene og latinjazz. I dette prosjektet er det opp fra hennes jazzrøtter musikken vokser. Marit Sandvik har et musikalsk utgangspunkt i bop-tradisjonen, men gjødsler også musikken sin med elementer fra mer moderne europeisk jazz. Dette gir spennende låter med melodiøsitet, kvalitet og egenart.

Marit Sandvik er en vokalist med kontroll og stor trygghet, noe hun også utstråler i måten hun kommenterer det hun og medmusikerne spiller på scenen. Hun imponerer både når hun inntar den tradisjonelle sangsolistrollen og med måten hun på sin karakteristiske måte lar sangstemma gli inn som et instrument i bandets ensemblespill, slik vi for eksempel kan høre det i låtene «Måtte bare» eller «Going Back, Going Forth».

Klasse

Hennes følsomhet for det melodiøse i musikken og innlevelse i tekstformidlingene, som kommer spesielt godt til uttrykk i balladene, setter hennes vokale uttrykk i en særstilling, ikke bare i norsk sammenheng men også internasjonalt.

Det er klasse over det hun sammen med sine medmusikere leverer.

Flotte musikere

Det var et utsøkt mannskap vi fikk høre på scenen i Verkstedet denne tirsdagskvelden. I tillegg til Picchió kommer fra Italia tenoristen Maurizio Giammarco, trompetisten Fulvio Sigurta og bassisten Rafaello Pareti.

Med på både plata og denne konsertturneen er også den nordnorske pianisten Eivind Valnes.

Han er en musiker Sandvik har spilt mye sammen med de siste 20 årene. Og Valnes er så avgjort med på å prege denne konserten.

Vi får servert en konsert med fin variasjon, både musikalsk og gjennom spekteret av følelser som formidles. Tekstene, som er Marit Sandviks egne, kan være dypt alvorlige, men heller ikke uten humor.

Her er låter med tett ensemblespill hvor blåserne gir lytterne lydbilder med skikkelig trøkk.

Andre ganger får det lyriske dominere, som i balladene «Lullaby for a Starship», «Painted» og «Be my Song». Sistnevnte med Sandviks tekst til en låt av Jørn Øien.

Sentral: Saxofonisten Maurizio Giammarco gjør en solid jobb i prosjektet "Travel". Foto: Helge Matland
MAURIZIO Picchió: Trommeslageren Maurizio Picchió som åpna døra for Marit Sandvik i dette norsk-italienske prosjektet. Foto: Helge Matland
Foto: Helge Matland
HELE MANNSKAPET: Fra venstre Eivind Valnes (piano), Marit Sandvik (vokal, Maurizio Giammarco (saxofon), Rafaello Pareti (kontrabass), Maurizio Picchió (slagverk) og Fulvio Sigurta (trompet). Foto: Helge Matland