Navn, alder: Espen Melvik - 1958 modellBand: Teknisk Etat og duoen Robert & EspenAktuell med: «A tribute to the giants - tour 2019»Gig-aktuell: Prelaten, Tromsø 25.5.19 kl.20.00
– Kan du beskrive hvilken musikk dere spiller?– Denne turneen med Teknisk Etat er en hyllest til våre rockehelter fra det fantastiske -70 tallet.
– Publikum vil kunne nikke gjenkjennende til alle de beste riffene fra Jethro Tull, Deep Purple, Led Zeppelin, Focus, Uriah Heep, Fleetwood Mac, Grand Funk, Weather Report, Jeff Beck, TOTO osv.
– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Definitivt IKKE «Bodø Glimt for evig»! Med en pistol mot tinningen vil det nok være mest fornuftig å velge «Hjemmekampsangen» til TIL.
– Da kunne jeg slått to fluer i en smekk, og også benyttet sjansen til å hedre en av mine mange barndomshelter - Sverre Kjeldsberg!
– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Det har hendt noen ganger at man har blitt angrepet av både rusede og psykisk ustabile personer.
– En nokså tragikomisk hendelse oppstod da en person kom mot meg med kniv! Jeg står og synger, blir skremt og reagerer instinktivt med å plante knyttneven på hakespissen til «angriperen». Han faller som en sekk og ligger i svime rett foran meg. Bandet stopper opp og vaktene kommer springende omentrent samtidig som «angriperen» fortumlet våkner til liv igjen. Det viser seg at mannen er en nok så full og blakk knivsmed som trenger penger til mere øl.
– Når trommeslageren spør han: «Ka i helvete e det du driv på. Driv du og stekk folk med kniv?» Svarer mannen fortumlet: «Nei, e sku bærre hør om dåkk vil kjøp kniven?»
– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger.– Det blir utvilsomt egg og bacon, en kopp kaffe og en karaffel med iskaldt vann. Gjerne enkeltrom til overnatting ettersom jeg har søvnapné.
– Én (kun én) kald pils etter endt opptreden vil heller ikke vært å forakte.
– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Vanskelig å nevne bare en, men Quincy Jones, Al Jarreau og Steely Dan er helt innafor.
– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Jeg har kun et sted jeg ikke opptrer mere. Det er et hotell et sted i Nord-Norge. Dette skyldes direktørens totalt fraværende respekt for andre mennesker og hans nokså tåpelige oppførsel. Stedet er viden kjent blant nordnorske musikere og er vel ikke drømmestedet for noen av oss.
– Det må likevel presiseres at i 99,99% av tilfellene blir vi musikere svært godt behandlet.
– En god leveregel er vel å også selv oppføre seg ordentlig, - når man ukentlig treffer nye mennesker.
– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Jeg drømmer enda om å få satt sammen et band som spiller musikk a la Chicago og Blood, Sweat & Tears. Jeg elsker store blåserrekker, Hammond og Fender Rhodes. Kanskje hadde det blitt plass for litt fusionjazz a la Al Jarreau også.
– Hvilken tromsøartist tror du kommer til å bli størst?– Jeg kjenner ikke det indre musikkliv i Tromsø veldig godt. Tromsø har jo fostret mange dyktige og kjente musikere, men jeg synes Cliff Isaksen byr på briljante og flotte melodilinjer for tiden. I tillegg fraserer han ofte inn mot kvarttoneskalaen. Noe som er nokså eksotisk og freidig til nordlending å være.
– Når så du sist ditt eget blod?– I går. Jeg klappa årets første mygg.
