Navn, alder: Nina Kvanmo, 34 årBand: VåkenattAktuell med: Singelen «Flamingo Lingo» som er skrevet til barneboka «Den Siste Flamingo» av Nina Hanssen. Opptrer også sammen med med-sanger Anne-Linn Lernes, hvor vi får utløp for vår trang til allsang med et mer modent repertoar.Gig-aktuell: Fredagsunderholdning på Heracleum Seniorsenter fredag 7. juni kl. 11.30 sammen med Anne-Linn, Klimakunstfestivalen 2019 - på Raketten fredag 7. juni kl 17:00 med Våkenatt

- Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?- I utgangspunktet lager jeg ganske enkle låter, en slags viser med litt punch i. Men så tar jeg det med til bandet, og da blir låtene plutselig mye kulere og mer rocka. Roger Johns sin stødige trommegroove og Svein Halvorsen sin fantasifulle bass-stil gir oss godt bunndrag. Koringa til Anne-Linn Lernes legger på et lekkert stjernedryss. Og så dukker det gjerne opp noen overraskende og geniale greier fra gitaristen vår Tore Præsteng Thuen, som løfter låtene til nye høyder.

- Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?'- Da ville jeg rocket ut med «Rock n' Roll Nigger» av Patti Smith.

- Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne? - Da jeg skulle på Trøndelagsturne med folkehøgskolebandet i 2012 pådro jeg meg en ganske flau skade. Vi var på gårdsbesøk og hadde diverse aktiviteter, hvorav en av dem var å hoppe over et sånn hinder som de bruker i sprangridning. Jeg snubla i bommen og forstua hofta. Da måtte jeg gå på krykker til scenene og sitte på alle konsertene den turneen.

- Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger …- Låta vår «Flamingo Lingo» handler om at vi mennesker må slutte å forsøple verden med plast. Så da ville jeg bedt operaen om å diske opp med det beste de har av lokale spesialiteter innen mat og drikke – produsert på plastfritt vis. I tillegg hadde det vært digg med et varmt badebasseng og noe boblevin. Og en stall med hester, så man kunne tatt en ridetur før konserten og kjent på friheten i strak galopp.

- Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.- Jeg har perioder hvor jeg dykker ned i danseband. Det begynte på Namdals folkehøgskole, hvor vaktmesteren introduserte meg for Vassendgutane. Du vet dem med «fikk igjen på skatti.. no har ho silikon i tatti.». Jeg fikk nylig høre det trønderske bandet Gluntan – og de har noen virkelige perler - sånn som «Det e' fredag» og «La oss leve for hverandre». Det er litt som å spise en hel boks med sjokolade-is og pimpe ubegrenset med irish coffee til. Deilig for en kveld, men man merker det på formen dagen etter.

- Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?- Åpninga av et nytt lakseoppdrettsanlegg til havs.

- Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?- Hadde jeg hatt litt flere ord i meg skulle jeg gjerne gjort noe i retning av rap eller soul, for jeg ser veldig opp til folk som Azealia Banks og Childish Gambino.

- Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?- Jeg har klokketro på Ingvild Austgulen og Louisa Palmi Danielsson i folkrap-duoen Opphav. De er bunnsolide musikere med de beste tekstene, og utrolig stemningsfulle konserter.

- Når så du sist ditt eget blod?- Da jeg prøvde å sette på en slire på en sag på dugnaden i barnehagen som jeg jobber i. Sliren glapp og sagtennene åt seg inn i handa mi. Tror ikke noen så det, så jeg slipper å være flau over det.