Navn, alder: Egil Hegerberg, 56.Band: Black Debbath, Bare Egil Band og Thulsa Doom.Aktuell med: Slapp den nye singelen «Pensjonatet Ormelett» med Bare Egil Band på fredag, hentet fra den kommende plata «Norge på kryss og tvers volum 4».Gig-aktuell: Black Debbath på Bukta.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Jeg spiller forskjellige former for populærmusikk, ofte med utspring i det som kalles rock. Black Debbath er i den tyngre enden av skalaen. Den nye singelen til Bare Egil Band tenderer mot gammel norsk slagermusikk.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke? «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» med Meat Loaf burde vel gjøre jobben. 11 minutter med svulstighet av ypperste klasse. Stadion ville vært i ekstase.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne? Å stå igjen på en bensinstasjon langs Autobahn uten mobiltelefon og se bussen kjøre videre fordi sjåføren ikke hadde fått med seg at jeg også hadde lurt til meg en liten dotur på morgenkvisten er vel i hvert fall et sted på lista.

– Enn i Tromsø? Du har vel spilt her et par ganger.– Det verste var nok den gangen Gartnerlosjen spilte på Polar Music festival (var det noe som het det? Ja, det var det, journ. anm og svar) i 1995. Jeg skulle opp nokså tidlig dagen etter for å fly til Oslo for å gjøre en viktig spillejobb med Bare Egil Band på et bransjetreff, for så å fly opp igjen til Narvik og treffe de andre igjen der.

– Dessverre glemte jeg å legge meg i tide og jeg har noen vage minner om at jeg panisk sto i gata utenfor hotellet og veivet til noen tilfeldige sjåfører ti minutter før avgang. Av og til kommer det ekstra godt med at flyplassen i Tromsø ligger nokså nær byen. At ikke Evenes er like nær Narvik fant jeg ut senere på kvelden når jeg ubekymret satte meg i en taxi der og ba om å bli kjørt til byen. Det ble noe dyrere enn jeg hadde tenkt.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger. Da skal jeg endelig få gjort alvor av min visjon om å sette opp vitsen om Asbjørnsen og Moe som er ute og går og kommer bort fra hverandre. Moe går rundt og prøver å komme i kontakt med sin kumpan ved å rope «Ho ho, Asbjørnsen». Så ender det med at Asbjørnsen svarer «Ho ho, Moe». Med litt kulisser, statister og nyskrevet musikk tror jeg det kunne bli en kjempesuksess.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Electric Light orchestra.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Gibraltar.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Wienervals

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst? Sway

– Når så du sist ditt eget blod? Ved forrige herremenstruasjon.

– Hva er ditt kjæreste musikalske eie? Det er nok mine to Gibson Flying V- basser fra tidlig åttitall. Det er visstnok bare lagd noen få hundre og jeg har to av dem. Det synes jeg er stas.

– Hva inspirerte sangen du skrev til Tromsø i forbindelse med turneen der du skrev sanger til alle spillestedene? Jeg har vel skrevet flere sanger om Tromsø såvidt jeg vet. Den som er gitt ut på plate handler om hvordan kvinnfolk i byen liker å kle seg, så den heter «Nedentil niks».