Strålende trekløver på scenen i Tromsø Jazzfestivals åpningskonsert

Reiser på første klasse

En bedre start på jazzfestivalen er vanskelig å tenke seg enn denne opplevelsen med Anneli Drecker, Ketil Bjørnstad og Lars Saabye Christensen.
FARGERIK TRIO: Pianist og komponist Ketil Bjørnstad, vokalist Anneli Drecker og forfatter Lars Saabye Christensen under framføringa av «A Suite Of Poems» som var åpningskonserten på Tromsø Jazzfestival 2019.  
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

FARGERIK TRIO: Pianist og komponist Ketil Bjørnstad, vokalist Anneli Drecker og forfatter Lars Saabye Christensen under framføringa av «A Suite Of Poems» som var åpningskonserten på Tromsø Jazzfestival 2019.   Foto: Håkon Steinmo

Med prosjektet «A Suite of Poems» har komponisten og pianisten Ketil Bjørnstad og vokalisten Anneli Drecker tatt opp igjen et årelangt og suksessfylt samarbeid.

Anneli Drecker var sterkt medvirkende til at Bjørnstad-albumet «Grace» ble en internasjonal bestselger, som også gikk til topps på de europeiske jazz-listene i 2001, etterfulgt av utgivelsene «The Nest» (2003) og «Hvalenes Sang» (2010).

På «A Suite of Poems» tar de for seg dikt av Lars Saabye Christensen. Gjennom flere år har forfatteren skrevet hotell-dikt på sine reiser verden rundt, og hans venn og forfatterkollega Ketil Bjørnstad har tonesatt de dypt personlige betraktningene som ble utgitt på plate for vel et år siden.

Forfatteren på scenen

I konsertversjonen som åpna Tromsø Jazzfestival hadde Bjørnstad og Drecker med seg forfatteren på scenen, noe som definitivt ga det hele en ekstra dimensjon.

Det er i hovedsak ikke hendelser Saabye Christensen beskriver i sine (for første gang) engelske tekster.

DRECKER OG BJØRNSTAD: Anneli Drecker med pianisten Ketil Bjørnstad i bakgrunnen. 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

DRECKER OG BJØRNSTAD: Anneli Drecker med pianisten Ketil Bjørnstad i bakgrunnen.  Foto: Håkon Steinmo

Her det den ensomme reisendes tids- og stedsbetraktninger, refleksjoner, motstridende følelser og minner som trer fram i møtene med hotellrom i New York, Melbourne, Berlin, Paris, København, New Orleans, Krakow, Venezia, Hamburg, Lisboa og Hong Kong.

På scenen supplerer Saabye Christensen med til dels norske versjoner av sangtekstene dels dikt som utfyller dem og noen som er helt på sida, som når han i anledning «Kattens dag» i dikts form forteller om katten han mens han bodde på Sortland fikk i gave hos Sivert Høyem, og som gikk inn i en dyp depresjon med trøstespising etter at katten ble med på flyttelasset tilbake til Oslo. Men den beholdt dialekten!

Billedrikt

Lars Saabye Christensens tekster er så billedrike at denne konserten kunne gjort seg like godt som åpning av en kunstfestival som på en jazzfestival.

De åpner opp for våre egne tanker, betraktninger og minner om reiser vi har gjort, og om selve livsreisa.

Og tekstene heves enda et nivå gjennom å bli fargelagt av Bjørnstads ofte nesten minimalistiske pianostykker og Dreckers strålende og innlevende sang. Sjelden hører jeg som her sangere framføre engelske tekster med en diksjon som gjør at jeg får med meg hvert ord.

BILLEDSKAPENDE: Lars Saabye Christensens billedskapende tekster er en viktig grunn til at «A Suite Of Poems» blir musikk med store rom for refleksjoner.  
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

BILLEDSKAPENDE: Lars Saabye Christensens billedskapende tekster er en viktig grunn til at «A Suite Of Poems» blir musikk med store rom for refleksjoner.   Foto: Håkon Steinmo

Bjørnstads univers

Musikalsk føyer «A Suite Of Poems» seg sjangermessig inn i det bjørnstadske univers slik vi har lært det å kjenne gjennom mer enn 40 år.

Her er elementer av jazz, og befinner man seg på hotellet Astor Crowne i New Orleans, så må det også være med litt blues.

Men også elementer av tysk kabaret og en mer klassisk tradisjon øver så avgjort innflytelse i det samla musikalske uttrykket.

Anneli Dreckers preg

Selv om dette i utgangspunktet er Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstads prosjekt, så kommer Anneli Drecker inn og gjør det på mange måter til sitt eget gjennom si vakre og egenarta stemme og sterke vokale tolkninger.

At Anneli Drecker på sin måte tar fatt i dette verbale og musikalske grunnmaterialet, og hever det opp til det som det er blitt, tenker jeg delvis kan ha sammenheng med at hun deler erfaringer med Saabye Christensen og Bjørnstad.

Gjennom en lang musikerkarriere er det blitt utallige anledninger til selv å erfare den ensomme hotellromopplevelsen. I nye og flyktige omgivelser kan det lett komme anledninger til å se seg selv litt utenfra, mens tanker som kanskje ellers ikke tenkes i det daglige, finner en vei inn i hodet og gjør henne til en del av Lars Saabye Christensens hotellpoesi.