Navn, alder: Sverre A N Stenersen, 42 årBand: Diversion Blue, Dunderland, Sverre SAktuell med: Feirer 20 år siden bandet Diversion Blue ble etablert. Nå er bandet samlet etter mange år ute i periferien. Gig-aktuell: Gjenforeningskonsert på Bastard lørdag.– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– For meg har det alltid vært problematisk å lande i en spesifikk sjanger. Man kan gjerne si at det er vanskelig for publikum også, men bredt sagt så spiller jeg rock. Kanskje lettere å putte meg inn i en tempostyrt beskrivelse siden jeg ALDRI spiller spesielt kjapp musikk …. Nå har det vært forsket litt på progressiv musikk de siste årene, og det er nok innenfor den mørke siden jeg trives best.– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Ah, det er det værste! Andpusten … Hver gang jeg blir litt stresset eller er ute og jogger (ganske sjeldent) så presser refrenget til låta «Saturday Nights Alright»» med Elton John seg frem! Det har vært sånn i mange år uten at jeg kan forklare hvorfor. Hadde garantert gjort det nå også! Ser det for meg faktisk … «Saturday … Saturday … Saturday …»

Pust, Sverre, pust:

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– På begynnelse av 2000-tallet så dro vår, den gang, manager, Robert Dyrnes i gang en tur til New York med bandene Badger og Diversion Blue. Dette kunne være starten på noe bra og vi hadde tenkt å ta godt vare på denne muligheten. Det var stor ståhei og vi gledet oss sjukt mye. Dette resulterte selvsagt i en ganske heftig innbytterpuls og reisefeber.

– Etter å ha landet på Gardermoen og skulle sjekke inn på flyet til New York så ble reiseleder Dyrnes litt satt ut da vi leverte fra oss passene til han. Jeg hadde klart det mesterstykke å ta med feil pass.

– Vi hadde dårlig tid så jeg måtte løpe og ordne et nødpass. Etter mye frem og tilbake så var vi omsider kommet oss om bord i flyet som skulle ta oss til vår andre mellomlanding, Island. Det måtte selvsagt feires at vi nå endelig var kommet oss av gårde og det ble som vanlig ganske fuktig. Allerede på Island så var vi langt overstadig og vår mangel på rutine ga seg ut i full blomst.

– Husker ikke at vi lettet fra Island, men husker godt da vi landet i New York. Dette var to måneder etter terroren mot Twin Towers så det betydde ganske strengt vakthold på flyplassen. Ingenting gikk smooth og siden jeg i tillegg hadde nødpass, var det ikke helt sikkert at de ville slippe meg inn i landet. Vi kom oss omsider til hotellet og etter x antall timer med flyfyll og aircondition så måtte jeg selvsagt feste på meg en lungebetennelse FØR vi i det hele tatt hadde spilt konsert.

– Fantastisk hyggelig å tilbringe dagevis på et hotellrom og egentlig være ute av stand til noe som helst. Konsertdagen kom og konserten ble gjennomført uten at jeg kan si at jeg husker noe av det. Fikk en tur på akuttmottaket med beskjed om at jeg burde reise hjem til Norge. Forsikringsselskapet ble kontaktet og jeg fikk beskjed om å bestille en «nødreise»-billett med første SAS-fly.

– Det ble en helvetes tur hjemover hvor det selvsagt ble mange forsinkelser fordi en mann med navn Kofi Annan hadde bestemt seg å reise med samme fly. Vel hjemme med en overstadig dose «synes synd på meg selv» ble det etter hvert klart at forsikringsselskapet ikke dekket hjemreisen likevel fordi de ikke hadde opprettet en sak på hendelsen. Har ikke vært i USA etter denne turen.– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger.– Oi, oi, oi … Da ville jeg ha flydd Joker’n pizza fra Bardufoss, Burger fra Blårock, Mack-øl, Ardbeg Whisky, Tomassi rødvin og plenty med andre godsaker. Deretter ville jeg ha invitert masse venner og familie. Hadde garantert overprestert på den konserten!

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Har en skikkelig sweet spot for sånn melodramatisk emomusikk. Dette blir garantert brukt mot meg i en eller annen sammenheng, men må vel by på meg selv og innrømme at jeg er litt fan av My Chemical Romance. [Ja, det ble det, Journ. anm.]– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Danskebåten. Takler svært dårlig kaklende, fulle og verbalt utagerende publikum som ikke respekterer musikken og heller ikke bryr seg om hva som skjer på scenen. Er heller ikke særlig sjøvant.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Stonerrock eller doom.– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Er ikke så sinnssykt oppdatert, men må jo si at både Jadudah, Lüt og ikke minst Cazadores er band som jeg håper leverer musikk jevnt og trutt fremover. Har jo fortsatt venner og bekjente i musikkmiljøet i Tromsø selv om det nå er noen år siden jeg flyttet derifra. Hele søskenflokken Rundberg, sambygdingen min Anne Nymo Trulsen, Håvard Stangnes, Ariel Sivertsen og veldig mange flere, er folk som stadig imponerer og gjør meg stolt av en gang å ha vært en del av Norges beste musikkmiljø.– Når så du sist ditt eget blod?– Tirsdag, etter kickboxingtrening.