Navn, alder: Arne Brændeland, 69 årBand: Axis of loveAktuell med: Ny julesang som er like om hjørnetGig-aktuell: Prelaten 22. november sammen med Verlos Vintage og Erlend Julian

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Musikken vi spiller er rock med norske meningsfylte tekster. Tekster som omtrent utelukkende tar for seg situasjoner/mennesker som ikke har funnet seg en plass på solsiden. Her er mye sorg, lengsel og oppbrutte forhold i tekstene.

– For å sitere hva en venn av meg sa: «Ja, var man i dårlig humør en dag så ble man iallfall ikke i noe bedre humør av å lese tekstene». Det syntes jeg var et flott kompliment.– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Pistol mot tinningen. Det første som øyeblikkelig falt meg inn, var å avvæpne personen momentant (Brændeland har trent karate i nesten 40 år, journ.anm)

– Men siden denne tenkte situasjonen er helt harmløs slår jeg det fra meg og klemmer til med en låt av Ole Paus. «Nå kommer jeg og tar deg» burde jeg kunne klare å komme i mål med.

Det burde de fleste:

Bandet på plata besto av kjente tromsønavn som Sverre Kjelsberg, Trond Graff, Bjørn "Little Henrik" Henriksen, Bror Dahl og Knut Halvard Johannessen.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Ha ha, turne/ gig er jammen ikke så mye jeg kan skryte på meg av å ha utført. Men engang vi skulle spille på innlandet i et digert partytelt kom en fryktelig sterk storm, som sluppet ut av den berømte sekken, som rev ned hele teltet og regnet strømmet inn over utstyret. Og dette var bare et par timer før det hele skulle sparkes i gang. Festen ble berget med at vi flyttet inn på nærmeste samfunnshus. Dog, veldig forsinket.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger.– Åh, det er enkelt, massevis av mørkt portugisisk øl. Og en wooden dummy montert på veggen. Da hadde jeg vært fornøyd. Det hadde holdt i massevis. (Feedback går ut fra at det er treningsdukker som i lenka Brændeland mener med wooden dummy. Ellers aner vi ikke og vil ikke vite. Journ. anm.)

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg får betenkeligheter med folk som sier at de er altetende når de får spørsmål om hvilken musikk de liker. Altså, da tror jeg de er rimelig «light» over hele linja. Jeg elsker rock, sannsynligvis litt over gjennomsnittet, den saken er helt klar. Jeg har ingen plater med de to jeg nevner her. Men jeg slår gjerne opp volumet på radioen om de spiller en låt eller to av Ivar Ruste og Jens Book-Jenssen.

Crank it up, Arne!:

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Da må jeg henvise til filmen om «Blues Brothers», som jeg regner med at de fleste har sett to eller flere ganger. Fy faen for et mareritt. (Mener du Bob's Country Bunker eller Palace Hotel Ballroom? Journ. anm)

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?–  Med enkle håndgrep på arrangementene ville nok de fleste låtene våre kunne bli til viser. Noen er det litt allerede.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Tromsø bugner omtrent over av kandidater, men Dagny er allerede på god vei, hun er som Elvis, hun har alt, og på toppen er hun velsignet med nydelig stemme og utseende. Får hun en låt som slår skikkelig an internasjonalt rykker hun rett opp i de øverste divisjoner.

– Når så du sist ditt eget blod?– Det måtte være på trening for en uke siden.

Dette syntes vi for øvrig om Brænelands debutskive, «Nattsanger for en hjemløs». Det var for ti år siden. Det er også denne videoen:

Rock on, Arne!