Navn, alder: Jon Erik Eriksen, 51Band: Soloartist under eget navn, tidligere frontfigur i Minus Maja.Aktuell med: Albumet «Hjertevarme» (november 2019) og to musikkvideoer av Michael Ludvigsen aka Michael Made This: «En overgang» (oktober 2019) og «Himmel i brann» (januar 2020)Gig-aktuell: Dukker plutselig opp på en scene nær deg

Kan du beskrive hvilken musikk du spiller? – Alternativ pop på dialekt. Eller bare indiepop om du vil. Mye gitar. Ikke visepop. Ingen ironisk distanse. Ta en dæsj The Cure og bland den med Weeping Willows og en dose tidlig Kent, så har du meg. Fra rundt årtusenskiftet har jeg vært mest influert av amerikanske indieband, som Death Cab For Cutie, The National og The War On Drugs. Og så nyere Nick Cave da, jeg bøyer meg i støvet.– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Da hadde jeg ikke følt meg så høy i hatten .. har ALDRI sunget karaoke, men med tanke på nedrykk og det hele hadde jeg gått for Jørn Hoel-versjonen av «Ei hand å holde i», med tekst av Trygve Hoff, det blir aldri feil. På den annen side hadde det blitt passe krise uansett, siden bare en bitteliten del av meg er genetisk disponert for fotball (kommer fram hver gang det er Fotball-VM).

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?OK, jeg er ikke den som har slitt mest asfalt, men en gang, i Kautokeino på sent 90-tall, kom det tre publikummere på konsert, to gikk hjem i løpet av konserten. Og under en spillejobb med Minus Maja på puben på Storsteinnes i ca. 2002, kom det høylytte krav fra en del av publikum som ville høre klassikeren Ballroom Blitz med Sweet, som var lydsporet til en populær Lotto-reklame på den tida. DEN låten er det ikke mange som covrer i edru tilstand ...

Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Uten noen økonomiske begrensninger…– Ja, særlig. Da setter jeg opp to flasker Smirnoff Ice. Tryggest å gå for light-varianten. Og grønne druer MED stein, såpass dristig må man ha lov til å være.

Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg var/er stor fan av Jane's Addiction på 90-tallet og slukte rått alt som Perry Farrell gjorde og sang, selv om det meste var ganske dumt, den gang som nå. Oppdaga J. Addiction på Platebaren hos Kent Wikbjer på tidlig 90-tallet og var fortapt fra første småsure halvtone. Og så må jeg få legge til at jeg digger tromsøbandet Glimmer sin siste single, «Evig landevei». Må spilles høyt!

Nå gjør vi det lett for dere. Alt dere trenger er å finne volumkontrollen:

Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Pfff, Larvik, Norges kjedeligste by, nei, det har jeg ikke belegg for å si.. kanskje til årsmøte hos Oslo Senior-Høyre. Det tror jeg hadde blitt passe famlende og ubekvemt.

Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Det er enkelt, da skulle jeg lagd drømmende, orkestrerte lydlandskap som skled rett inn i universet til TV-serier, film- og spillindustri. Jeg har hørt fra Eirik Jacobsen (musiker i Harstad) at det skal være langt mer innbringende enn indiepop på nordnorsk dialekt ...

Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Hollow Hearts. Er egentlig litt lei av at «alle» skal spille roots/ americana, men nevertheless; Fikk med meg Hollow Hearts på kinoen i Harstad under Festspillene i Nord-Norge i fjor. Stilte med lave skuldre og tilsvarende lave forventninger, og ble bare bergtatt av bandet og låtene. Det er en sjeldenhet i disse dager med en slik dedikasjon og troverdighet. Og dét fra samtlige bandmedlemmer, frontfigur Ida Løvheim ikke minst. Sisteskiva deres er også bra.

Når så du sist ditt eget blod?– Tror ikke vi skal gå inn i detaljene, det blir for sterke scener, men jeg hadde en stor operasjon på UNN for ikke alt for lenge siden ... Jeg er visst kommet i reparasjonsalderen.

Ja, alt er en overgang:

(Geddit?)