Navn, alder: Kari Heimen, 52.Band: HEIMEN (Kari Heimen: Musikk, tekst, trommer, vokal; Terje Storvig: Gitar; Odd-Erling Simensen: Bass)

Heimen ga ut plata «God Knows» i 2013 og holder på å ferdigstille et nytt album på norsk om fornorskingen av samene. Jeg forteller historier fra egen familie, om bestefar, mamma, meg selv som fornorsket same og flørter med det samiske i musikken. Release på denne blir i 2021, men vi slipper nok en singel til høsten. Etter denne vil det komme ei plate på engelsk igjen, låtene er ferdige, det er «bare» å få spilt det inn, og her vil også «When It Cracks» være med.

Aktuell med: Musikkvideoslipp denne uka - «When It Cracks» – Produsent Michael LudvigsenGig-aktuell: Etter korona, med Heimen på en scene i Tromsø.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller? – Hmmm, det er faktisk ikke så lett. Jeg bruker av egen interesse å spørre publikum på konsertene våre om hvilken sjanger de mener jeg befinner meg i - og har vel enda til gode å få et skikkelig svar på det. Beskrivelsen jeg hittil liker best fra dem er nordnorsk cabaret-rock! Som du skjønner jobber jeg med både engelsk og norsk, og de siste årene har jeg også hatt en dreining mot samisk. Selv mener jeg at jeg er i art pop/rock genren, med innslag av etno, cabaret, jazz, world …

Her kan du selv gjette hvor Heimen hører hjemme i det musikalske landskapet:

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke? – Hoho, det tror jeg må bli mitt gamle glansnummer fra barndommen – «Hvis æ fikk være sola di» – av ho Randi Hansen. Det var jo dødsens alvor når jeg fremførte den før i tida, mens i dag kan jeg dra den fram i tide og utide og presse den på omgivelsene mine – mest fordi jeg synes det er sykt artig.

Og Feedback kan jo ikke være noe bedre:

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turné? – Det tror jeg må være da jeg var på DKS turne på barneskolene i Alta med slagverkduoen Is_beat. Kristine Hansen og jeg hadde en svær varebil full av utstyr som vi etter endt dag parkerte utfor huset mitt i Alta. Jeg sto ute og peiva og Kristine rygga. Det var glatthålka og plutselig lå jeg langflat, helt urørlig, sånn halvveis innunder bilen, og Kristine kikka ut og trodde hun hadde kjørt over meg. Jeg måtte bæres inn i huset, og det ble slutten på den turneen og starten på ei lengre sykemelding for å si det sånn. Ryggen var heldigvis ikke brekt og vi har flirt vanvittig mye av hele scenarioet i ettertid – særlig det at hun trodde hun hadde drept meg, hohoho!

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– Hvis jeg får snacks og litt god drikke så er jeg lettvint å ha med å gjøre. Men om der nu i tillegg var noe veggistapas og litt frukt og grønt så hadde det jo vært storveis.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.-Vet ikke helt hva folk tror om meg, jeg liker bra mye forskjellige greier. Men kanskje Marilyn Manson kunne være en kandidat her? Huske for en del år tilbake at en langhåra elev på Alta vgs. ble lettere rystet når det viste seg at engelsklæreren hans kastet seg med på teksten til en knallhard Marilyn-låt som han satte på i friminuttet. Da steg jeg nok i gradene der kan du si. Hohoho. Var faktisk på konsert med selveste på Sentrum Scene for bare et par år siden og det var gull.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? – Eeh – klubbhuset til TIL. Neida, tulla. Det er bare å booke.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da? – Den der e vanskelig – ettersom jeg ikke er helt klar over hvilken sjanger jeg befinner meg i. Men jeg kunne kanskje laga noen strøkne poplåter? … Sendte jo inn en superlåt til MGP nå sist med dattera mi som artist. Veldig rart at den ikke kom med forresten.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Jeg er jo egentlig programforplikta til å si duo holistique, men jeg liker dem jo egentlig ikke, så derfor sier jeg Jadudah (selv om de strengt tatt ikke er et Tromsø-basert band lengre). Vet ikke om de kommer til å bli størst, men synes godt de kan bli det!

Tromsø nok for oss!:

– Når så du sist ditt eget blod? – Jeg er litt klumsete og driver hele tida og slår meg og dulte borti ting, så jeg ser blodet mitt nesten hver dag.