Navn, alder: Martin Lien, er i skrivende stund ca 30,8 årBand: Sondre Kleven Quintet, Tromsø Storband, Roar Dons, Vederkast og alle som vil betale for mine tjenester. Kontant, faktura eller natura.Gig-aktuell: Sondre Kleven Quintet på Festspillene Helgeland og Silya med Tromsø Storband på Tromsø Jazzfestival, og allerede på fredag sammen med Ingvar Olsen.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Tja. En kort beskrivelse av den er vel musikk. Den lange beskrivelsen blir noe sånt som musikk ihvertfall noen liker å høre på.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke– Aj. En av to. Enten Hank Williams med «Hey, Good Lookin» eller «Ac-Cent-Tchu-Ate the Positive» med Kay Kyser & His Orchestra (opprinnelig skrevet av Harold Arlen og Johnny Mercer, så finnes veldig mange versjoner av den. Aretha Franklin, Sam Cooke, Al Jarreau og Paul McCartney for å nevne noen få). Den første kan jeg best, men har egentlig mest lyst til å gjøre den siste fordi jeg har jobbet ganske aktivt og tidvis veldig mye med nettopp positivitet i mitt eget hode de siste par årene.

Take it away, Martin the orchestra leader:

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Tror dessverre ikke jeg har noen «verste» opplevelse som i tillegg er morsom i etterkant. Det er vel kanskje de man helst vil høre om. Men jeg har dessverre ingen episoder som peker seg ut som «den ene, desidert verste gangen». Har spilt med 40 i feber, hodepine og blødd neseblod i cirka fire låter (progmetal, låtene var betraktelig lengre enn fire minutter), på en turné sist høst spilte jeg et par tre-fire show småhøy på smertestillende på grunn av ryggsmerter og jeg har spilt Creedence for fulle folk (les: sveiseblind, vind- og rammeskeiv) som ikke kjente igjen musikken etter hvert som vi spilte både «Have You Ever Seen The Rain», «Green River» og «Proud Mary» etter hverandre. Det skjer mye rart i kulissene tidvis, så litt vanskelig å kåre den absolutt verste. Har vært farlig nær, men kanskje utrolig nok enda ikke spydd på en scene.

Dette er også Creedence, hvis noen skulle være i tvil!:

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– En enkeltstående gig eller en forestilling som går over lengre tid? Tror uansett jeg går for en kokk og en bartender som begge har ubegrensede midler når det gjelder varer/råvarer. Jissesbanaaanas hvor godt man hadde trivdes da. Og selvfølgelig backstagepass til alle trivelige folk jeg kjenner.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg er jo rimelig variert i kosten og tror mange er ganske klar over det, så tja, hmm. Det kan bli vanskelig. Spilte en gang «Treibstoff» av Carola Bauckholt, det var utrolig gøy. Cikada har en fin innspilling med noe av hennes musikk fra 2015 tror jeg (etter å ha sjekket på Spotify). Liker også blant andre Debussy, John Cage og Steve Reich ganske godt. Kan dessverre ikke si jeg har dyptgående kunnskap om katalogen deres, men jeg liker omtrent alt jeg kan huske å ha hørt av dem veldig godt. Også overraskende glad i en god marsj.

Dette er ikke en marsj, men ganske så taktfast:

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Stedet? Verste plassen liksom? Tror ikke det finnes. Det er jo folket som gjør hele opplevelsen! Så en plass, uansett hvor, med bare sure drittfolk som ikke vil høre meg spille, men samtidig tvinger meg til å spille. Ingen som roper eller noe sånt. Bare ser ekkelt og surt på meg hele tiden, forteller hvor dårlig jeg er og samtidig prøver å overbevise meg om at jorda er flat, illuminati styrer alt og chem trails dekker over sannheten. Det hadde nok blitt for mye for meg.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Jeg spiller og har spilt alt fra jazz gjennom rock/ metal, viser, klassisk, plingplong og teatermusikk/ kabaret til superstreit pop. Så jeg tror jeg ville vært DJ/elektronika-artist. Jobbe masse med sampling, synth-/ sequencerprogrammering, beats/ beatlaging og komponering gjennom å fordøye annen god musikk (og andre ting jeg ikke kan noe særlig). Da kunne jeg nemlig ha hørt på all musikken jeg vil høre, men ikke rekker over (på grunn av for eksempel «disse låtene må kunnes til neste jobb») med supergod samvittighet. Og kjøpt enda flere plater oftere.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Kjenner ikke dietten til mange nok for å kunne komme med et godt svar. Det er jo selvfølgelig noen som i skrivende stund ligger bedre an enn andre. Men kan hende noen legger om allerede neste måned for alt jeg vet, så vanskelig å si.

– Når så du sist ditt eget blod?– Antakelig inne på kjøkkenet sist sparksesong. Veldig udramatisk. Prøver å ikke utsette meg for så mye farlige greier. Det er jo farlig det.