– Notene fløy rundt og halve bandet var sjøsyke. Krise!

Bli kjent med musikere fra, bosatt i eller på vei til Tromsø gjennom Feedback. Ukas artist er Alexander Aarøen Pedersen som har levert bestillingsverket «Det beste i oss» til årets Nordlysfestival.
PUDDELROCKER: Alexander Aarøen. Foto: Erika Hebbert 

PUDDELROCKER: Alexander Aarøen. Foto: Erika Hebbert 

Navn, alder: Alexander Aarøen Pedersen, 27 år
Band: Alexander Aarøen
Aktuell med: «Det beste i oss», bestillingsverk til Nordlysfestivalen 2020

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?
– Jeg spiller egentlig veldig mye forskjellig, men det beste begrepet jeg kommer på er progressiv rock. Alle keyboard-heltene hører jo til den britiske divisjonen av sjangeren, så jeg er ekstremt glad i Yes, ELP, Pink Floyd og Genesis. Keith Emerson, Tony Banks og Rick Wakeman – yeah!

– Er også utrolig glad i klassisk, og filmmusikk. Begge er sjangre som jeg har skrevet veldig mye for, så dette er også noe som er til stede i musikken min. Jazz er også vanskelig å komme utenom, da jeg studerte dette på musikkonservatoriet i Tromsø.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?
– «The Trooper», Iron Maiden. Verdens beste band! Jeg har ikke registeret til Bruce Dickinson, så det blir veldig gøy for meg, grusomt for publikum! Hehehe.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?
– Akutt omgangssyke på julekonsert. « … Deilig er jorden, prektig er guds himmel – BLÆÆÆH -, skjønn er sjelenes pilegrimssang…». Grusomt.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.
– Pepsi max! Hehe, jeg er ikke så kravstor, men at jeg er Pepsi-junkie er dessverre et faktum.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.
– Der har jeg faktisk ikke et saftig svar, men siden jeg er fra Balsfjord, har jeg jo alltid vært svak for Puddelrock. Europe, Journey ... Alt med et bra pop-refreng, ispedd hardrock-estetikk. Fantastisk. Låta «Don’t Dream It’s over». Herregud. Hadde jeg skrevet det refrenget, kunne jeg lagt opp på dagen.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake fra andre siden og hvorfor?
– Eddie Van Halen. Det ryktes at de skulle ut på turne med både Hagar og Lee Roth, pluss Michael Anthony tilbake på bass. Van Halen var bandet som fikk meg til å innse at jeg ville være musiker.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? Og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det?
– Haha. Cardi B. Det er rett og slett bare noe jeg blir uvel av høre. Nærmer meg farlig den der «alt var bedre før»-erketypen ...

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?
– Jeg har vært på turne med hurtigruta, og der fløy notene i øst og i vest når vi spilte. Krise! Var heller ikke til noe hjelp at halve bandet var sjøsyke.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?
– Nå jobber jeg veldig prosjektbasert, og skriver og arrangerer på bestilling. Det hadde vært fantastisk å starte et skikkelig rockeband, ispedd prog, med fantasy/science fiction-tekster. Gjerne konseptalbum. Sleng på 80-dagers stadion-turné med 20.000 publikummere hver kveld!

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?
– På mandag! Jeg tok feil av reisedag til Tromsø, og ble den idioten i taxien når jeg måtte be om å bli kjørt hjem igjen.