Ukas artist

– Jeg vil ha en pose smågodt håndplukket av Kongen

Blondekant og Sindre Kielland (18) er ute med ny låt og snart ny EP. Nå kaster han molotovcocktail i glasshus.
VENTER PÅ LÅNEGITAR: Sindre Kielland.  (Foto: Privat)

VENTER PÅ LÅNEGITAR: Sindre Kielland.  Foto: Privat

Paracet-post-punk med innslag av Ibux-inspirasjon: Sindre Kielland og bandet «Blondekant» hvor han spiller sammen med Brage Ingebrigtsen Navas (gitar), Torkild Voldstad Giæver (trommer) og Mikkel Rundberg (bass og vokal). Foto: Privat 

Paracet-post-punk med innslag av Ibux-inspirasjon: Sindre Kielland og bandet «Blondekant» hvor han spiller sammen med Brage Ingebrigtsen Navas (gitar), Torkild Voldstad Giæver (trommer) og Mikkel Rundberg (bass og vokal). Foto: Privat 

1 / 2

Navn, alder: Sindre Kielland, 18 år
Band: Blondekant, Edds Spacemen, Open Window
Aktuell med: Blondekant singelslipp 23.04 «Rekejuice» og Blondekant EP 07.05 «Duk»
Gig-aktuell: Blondekant slippkonsert på Bastard Bar 07. mai.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?
– Paracet-post-punk med innslag av Ibux-inspirasjon. Og sær rock generelt.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?
– «Sister Ray» av The Velvet Underground. Med band så klart. Eventuelt «Autobahn» av Kraftwerk. Med bil så klart.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?
– En gang spilte jeg på en liten «festival» med Open Window ute i distriktene. Der gikk strømmen midt i settet, grunnet regnstorm, hvorpå vi så måtte gå av scenen, stå med publikum og vente på at strømmen skulle komme tilbake, og så gå opp igjen på scenen med kun sju minutter av spilletida igjen.

– Greit nok det kanskje, men så toppes kransekaka med at e-strengen min ryker, og vi må atter en gang pause konserten mens vi ventet på lånegitar. I mellomtiden spilte resten av bandet en dørgen jazz-vamp mens jeg prøvde å fortelle vitser. Det allerede uimponerte publikummet bestående av ungdomsskoleelever, foreldrene deres, og cirka fem barn – som var de eneste som så ut til å kose seg – virket ikke overbegeistret av opplevelsen. Men rock on, som de sier. Fikk middag og gratis kaffe, mener jeg å huske.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren, uten noen økonomiske begrensninger.
– Den STORE kebaben fra Milano, «Skrik» av Edvard Munch, undervisning i «Livets Harde Skole» av Jon Almaas, en pose smågodt håndplukket av Kongen, og masse øl, så klart.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.
– Cezinando, kanskje? Britney Spears?

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?
– Lasse Myrvold fra «The Aller Værste!», kanskje. Utrolig god låtskriver, skulle veldig gjerne hørt mer musikk fra han.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? Og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det?
– Guns N’ roses, og aller mest Axl Rose. For en klyse. AC/DC og resten av trad-rock-regla kan også godt legge Marshall-stackene og Jack Daniels flaska på hylla. En enkel grunn: sitronen er skvisa tørr.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?
– En søndagsåpen butikk. Hvordan skulle vi liksom fått plass?

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?
– Doom metal, eller barne TV-musikk med doom metal-vokal. Eller hva som helst som er bråkete og tøft og råtass med også litt arty farty. Eventuelt gregoriansk sang.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?
– I dag. Mistet bussen, sykt kjipt ass.