Navn, alder: Eilif Pettersen, 61Band: KlimpRAktuell med: Sjekk KlimpR på Spotify og TidalGig-aktuell: Prelaten 30. september

– For å ta ryktene først. Er det sant at du spiller på den legendariske Gluecifer-trommisen sitt trommesett?– Stemmer ikke helt. Jeg kjøpte kun en basstrommepedal hos han. Intet mer.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Egentlig mye forskjellig, men med KlimpR er det vise-pop-rock med trønderdialekt. Tromsøs beste i akkurat den sjangeren. Lytter du etter så finner du også et snev av køntri.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Har sunget karaoke en gang før i et utdrikkingslag til en kompis. Det var vel for sånn omtrent 30 år siden på Rorbua. Jeg ble rykket opp på scenen til låten «Lambada», av en eller annen grunn som jeg ikke husker. Med pistol mot tinningen har jeg vel ikke noe valg. Tar samme låt, selv med portugisisk tekst – den er den jo eneste jeg «kan». Så kan hele Alfheim svinge på hoftene.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Da må vi tilbake til tidlig ungdom, nærmere bestemt Sommerlyst Ungdomsskole og 8. klasse. Bandet mitt, med mine to gamle gode barndomskompiser Ørjan Haugli og Knut Wedø, skulle opptre med et par låter i pausen på skolefesten hvor Erter, Kjøtt & Flesk spilte. Det var en belønning etter en suksesspilling på ungdomsklubben et par uker før.

– Rett før vi skulle på slo magen og systemet rundt seg helt vrang, sikkert nervøsiteten som tok fullstendig overhånd – gymsalen på Sommerlyst var jo selve storscenen i byen på den tiden, og jeg måtte ned på potta i kjelleren. Der ble jeg sittende mens mine to bandkompiser dro i gang – de hadde fått røsket med seg en annen trommis som befant seg i lokalet. Jeg kom meg hjem etter hvert og stupte i senga. Litt av en skolefestspillingdebut. Jeg trøster meg med at jeg kom sterkt tilbake.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren.– Etter at klappsalvene fra salen har stilnet blir det tur i åpen bil rundt Bjørvika sammen med Plácido Domingo. Deretter blir det jacuzzi på taket av operabygget, hvor vi nyter utsikten over Oslofjorden, drikker det fineste Mack-øl og prater om himmelen, havet og kjærligheten.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Rådigger er å ta veldig hardt i, men en guilty pleasure må nok engelske Keane være. Lager knallåter og med en himmelsk bra vokalist i Tom Chaplin. De har jeg stor sans for selv om guttene gikk i knebukser da jeg allerede var godt voksen.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker.– Da velger jeg Jeff Porcaro. Gudbenådet amerikansk trommeslager, blant annet i Toto, men har i tillegg spilt på hundrevis av skiver. Hadde et fantastisk groove og musikalitet, og ikke minst, stor forståelse for hva selve låten trengte av trommespill. Han døde før fylte 40 og fikk et altfor kort liv.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon.– Jeg vil helst ikke snakke ned noen artister, verken amatører eller verdensstjerner. Finner sikkert noe irriterende med flere om jeg virkelig tenker etter, men stopper med det. Dagens mest seriøse svar.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Mar-a-Lago i Palm Beach Florida. Fordi det er Trumps residens, rett og slett. Han flyr inn noe store artister og kjører konsert av til. KlimpR ligger neppe langt fremme i løypa hans. Uansett, aldri dit.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Tung rock sånn som AC/DC. Da kan du virkelig klaske til som trommis. Åttedeler, kraftige stikker og tung basstrommefot.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– På forrige øving med KlimpR da låtskriver PC – Per-Christian Lindberg – skulle ha meg til å spille med visper.