Ukas artist

Fikk mentalt sammenbrudd i MGP-delfinale. – Det var både spy og tårer!

Pandemien har også preget det nye tromsøbandet Novozero, men med ny EP klatrende hos NRK Urørt, er det ingen grunn for Anna som er ukas artist, og Andreas til å ligge lavt lengre.
SATSER TUNGT PÅ ALLSANG: Anna Grønvik Randal. Foto: Privat 

SATSER TUNGT PÅ ALLSANG: Anna Grønvik Randal. Foto: Privat 

EP: I løpet av en uke klatret åpningssporet på Novozeros debututgivelse opp til en andreplass på NRK Urørts liste over populære låter. 

EP: I løpet av en uke klatret åpningssporet på Novozeros debututgivelse opp til en andreplass på NRK Urørts liste over populære låter. 

 
1 / 3

Navn, alder: Anna Grønvik Randal, 30 år
Band: Novozero
Aktuell med: EPen «Everything’s a Bit Funny Right Now»
Gig-aktuell: Så fort vi får ny trommis (send melding!). Gjerne en til gitarist også.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?
– Synth- og vrenggitarbasert poprock med fokus på gode melodier. Egentlig et litt rart sammensurium av elementer som bare ble. Vi har låter som går raskt, sakte, lett og tungt. Det går som regel i moll.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?
– «Killing in the Name» av Rage Against The Machine. Den er jo fin med en pistol mot tinningen. Satser tungt på allsang, og det er en artig allsang-låt.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?
– Fikk en gang et heftig mentalt sammenbrudd i et anfall av ekstrem nervøsitet da mitt gamle punkband, Burka Brothers, var hyret inn som oppvarmingsband på Melodi Grand Prix delfinale i Alta. Det var både spy og tårer, og endte med at Per Sundnes måtte komme på utsiden av hallen og ha en peptalk med meg. Spillingen gikk heldigvis bra til slutt.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.
– Masse helt nye sykler som jeg kan rive av beskyttelsesplasten over logoen på. Og nok øl og Minttu til alle som er innom, selvfølgelig.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.
– Karpe. «Heisann Montebello» er etter min mening noe av det mest punkete som er gitt ut i Norge de siste 30 årene.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?
– Vanskelig å velge mellom Joe Strummer og Amy Winehouse, men det får bli Amy. Hun var og er en stor inspirasjonskilde for meg som vokalist. Jeg skulle se henne på Øyafestivalen, men hun avlyste 10 minutter før konsertstart eller noe sånt, og så døde hun før jeg fikk en ny sjanse til å se henne live.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet?
– James Hetfield. Han har verdens ekleste stemme og lager for mye heslige lyder. Vi har følgende avtale hjemme. Andreas får ikke lov å spille Metallica, og til gjengjeld spiller ikke jeg U2.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?
– Danseband- eller countryfestival i skogen med masse mygg og masse trubadurer med keyboard og rytmeboks.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?
– 80-talls gothrock med full sminke og oppkledning. Det er drittøft!

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?
– I dag. Vi var i Oslo i helga og glemte å sjekke inn på forhånd til returflyet. Da jeg oppdaget det, var det for sent å velge sete. Det endte opp med at jeg måtte sitte i midten mellom to digre militærtyper med ekstra brede albuer og maks sprik på beina. Det var et rent helvete.