Navn, alder: Stian Høyer Grønbech, 44 årBand: Elias JungAktuell med: Releasekonsert på albumet «Paa De Vilde Spor – Dikt av Knut Hamsun».Gig-aktuell: Lørdag 20. november på den nye og knallstilige scenen på Amtmandens i Tromsø.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Musikken til Elias Jung plasserer seg innenfor folkrock, alternativ country og americana med crossover til indierock og pop. Skriver vanligvis tekstene selv og bruker engelsk som lyrisk språk, men på den siste skiva «Paa De Vilde Spor», som kom ut tidligere i år, har jeg brukt dikt av Knut Hamsun.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Det måtte vel blitt noe av stadionrockeren over alle stadionrockere – Bruce Springsteen – og låten «Born To Run»!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Releasen på «Interstate» – det første albumet til Elias Jung. Vi skulle spille på Det Norske Studentersamfunn i Oslo, og alt virket lovende og greit. Helt til vi kom fram, og det viste seg at der manglet både tekniker og lydanlegg! Sjuke greier, med andre ord.

– Det endte med at vi til slutt spilte konserten på backline, det vil si gitarforsterkere, og et improvisert sanganlegg. På første låt var ikke sanganlegget slått på, og midt i andre låt ble scenelyset slått av. Enda sjukere greier. I hodet mitt kokte det, og på dette tidspunktet kunne det fort endt i en enda verre katastrofe. Men det gikk en fanden i meg og resten av bandet, og vi ga full gass derfra og ut!

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren.– Kult! Jeg ville leid inn London Symphony Orchestra som symfonisk underlag. På kor hadde jeg booket Crosby, Stills & Nash. Neil Young skulle fått komme inn som første gjesteartist, og David Gilmour som nummer to. Madcon og Plumbo samarbeider og får en egen sekvens der de for første gang presenterer sin samfunnskritiske låt «Beggin for Møkkamenn». Og Liam Gallagher ville også entret scenen i løpet av konserten og blitt gjenforent med sin bror Noel.

– Sammen hadde vi alle fremført «I Shall Be Released», og alle skulle grått en skvett over hvor vakker kjærligheten kan være. Backstage før, under og etter konserten skulle tromsøbandet Los Coronas spilt sin herlige surfrock, sombreroer skulle blitt delt ut til alle, mens tequila og alskens drinker fikk flyte fritt, og gratis taco til alle! Modern Times leies inn for å danse non-stop macarena på nachspielet. Alle mine rockevenner føres selvsagt opp på gjestelista.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg er imponert over det Sondre Justad har fått til. En glitrende popteft og en strålende start på karrieren sin.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem og hvorfor?– Da ville jeg hentet tilbake Townes Van Zandt og plassert han rett på scenen foran et fullstappet Blårock uten et eneste munnbind i sikte, og der den eneste spriten i omløp skulle vært i melkeglass.

– Du slipper å ta livet av noen, men for at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker bringes til evig taushet.– Her ville jeg hatt vanskeligheter med å bringe vedkommende kun til evig taushet, men – definitivt «bandet» Postgirobygget. De står blant annet kriminelt ansvarlige for å ha gjort skam på alle ekte gitarister ved at «låtene» deres har blitt jamret og radbrukket av utallige drita gitarhelter på millioner av nachspiel siden 1996.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?– Er prinsipiell motstander av at store kommersielle aktører uten konserter som kjernevirksomhet går i konkurranse med og stjeler innhold fra kulturaktører som har konsertformidling som sin inntektskilde, f.eks. type hoteller, oljeselskap og banker.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Har en stor fascinasjon for filmmusikk, så kanskje det?

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Som en ekte lofoting kjenner jeg stadig på trangen til å banne høyt, noe jeg også kan gi etter for! Folk fra Nord-Norge er generelt flinke på kunsten å banne. Eller som diktergeniet Knut Hamsun så fint skrev det: «De pratet og pratet det over i sitt forunderlige nordlandssprog, det var med mange påfallende ord, uventede ord, det var ravgalt inntil kunst, men det uttrykte deres meninger.»