Navn, alder: Anna Kajander, 27 årBand: Anna KajanderAktuell med: Albumet «Mandag»Gig-aktuell: Konsert på Amtmandens 1. desember – en forsinket releaseturné.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Ville kalt det visepop med innslag av indie og folk.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– «A case of you» av Joni Mitchell

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Jeg spilte en solokonsert for en rik arabisk familie som satt og spiste middag. Etter første låt reiste faren seg og gikk uten å si et ord.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– En ponni, ubegrenset med ostepop, Norges fineste akevitt og dumplings!

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Skammens vogn. Det er veldig obskurt, men jeg digger, digger, digger! Eller Fela Kuti hvis det er lov å si to.

– Det er det. Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?– Edvard Grieg, hadde vært spennende å se hvordan han hadde komponert musikk i dagens mylder av muligheter!

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet?– Åh, jeg vet ikke. Jeg kaster heller inn håndkleet selv, så lenge jeg får synge for meg selv?

– Niks, det var ikke avtalen. Er det ingen som fortjener en midlertidig halskatarr en gang?– Kanskje Chris Brown, han er visst ikke så grei med damene.

– Nei, visstnok ikke, så vi gjør halskatarren kronisk. Minst. Enn hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Punkrock! Det er en fengende og befriende sjanger, hvor en kan få utløp for mange andre typer følelser enn i visepop-sjangeren

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?– Kanskje Tomorrowland eller en annen elektronisk festival. Det hadde blitt helt skivebom med publikumsforventningene.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Sovnet på flyet med boken i fanget, våknet av at den falt og impulsreaksjonen var et ganske høyt «faen».