Noen voksne har ikke tanker for barns beste. De kan utnytte barn for å få tilfredsstilt egne seksuelle behov. Slike overgrep kan skje innen familien av voksne som barn har et avhengighetsforhold til. Det kan også være utført av jevnaldrende eller av eldre barn og unge.
Overfallsovergrep begått av fremmede skjer relativt sjelden. De barna som er mest utsatt er der hvor omsorgen hjemme svikter. Overgrepene kan starte ved at barn dras med på seksuelle handlinger som de ikke forstår den fulle rekkevidden av.
Les flere tips og råd fra Helsestasjonen her
Det kan skje ved lokking og luring. De gis kanskje en belønning som penger, utstyr eller lignende. Kanskje syntes barnet at handlingene var spennende i starten.
Fordi barn og unge ikke forstår den seksuelle situasjonen fullt ut, kan de ikke gi samtykke til det som skjer. Og til det som videre skjer. De mangler styrke for å kunne sette seg opp mot den voksne overgriperen og si «stopp». Fysisk makt vil også spille inn her.
Overgrepene som skjer innen familien er særlig vanskelige. De begås av voksne som barnet er avhengig av og glad i. Barn er ofte svært lojale mot foreldrene sine, og selv om de må tåle krenkelsene og smertene ved seksuelle overgrep, så kan de ha vanskelig for å «angi» dem.
Mellom overgrepene kan forelderen gi god omsorg. Barna lever med en frykt for gjentatte overgrep. De får ofte plager og skader som søvnproblemer, følelse av skyld eller skam, kanskje blir de bråkete, får konsentrasjonsvansker, psykiske problemer og dårlig selvtillit.
Noen utvikler spiseforstyrrelser, de kan begynne å skade seg selv og kan kle seg og oppføre seg på en seksuelt utfordrende måte. Andre symptomer kan også vise seg, - man ser at barnet skiller seg ut. Noen barn som opplever overgrep viser ingen tegn.
For en utenforstående er det vanskelig å vite hva som ligger bak barn og unges bekymringsfulle adferd. Er det omsorgssvikt? Vold? Seksuelle overgrep? Vansker i forhold til venner/kjæreste? Er det puberteten? Er hun ikke bare drama-queen?
Når man lurer slik, må man dele bekymringene med noen som har mer erfaring. Man kan også vise barnet at man bryr seg ved å si: - Jeg ser at du strever med noe. Jeg vil gjerne lytte, hvis du vil snakke.
Kanskje er det nettopp du som har den relasjonen til barnet som gjør at det tør å åpne seg. Har du mistanke om overgrep må du hjelpe barnet ved å melde fra til politi eller barnevern. Meld fra selv om du ikke er 100 prosent sikker, uroen i deg og mistanken er grunnlag nok for å melde.
Les mer om temaet hos Smiso.no og nettsiden til Redd Barna.
Neste ukes spalte vil tematisere hvordan man snakker med barn som har det vanskelig, og om å være den som melder.
