Det er sånn med barn, at de kan gå fra å være dypt engstelige til glad lek på kort tid. De vonde tankene blir koblet ut. Dette er en fin mestringsstrategi som hjelper dem gjennom det vonde. Likevel har barnet perioder, i løpet av dagen, hvor det er redd og lei seg. Da trenger det en voksen å snakke med og å få trøst hos.

Barn kan også reagere med skuffelse fordi far eller mor var så lenge borte fra dem. Derfor vil det være godt både for barnet og forelderen med hyppige besøk på sykehuset, når det er mulig. Når barn får forklart hva de ser og hva som skjer, vil de føle seg tryggere. Andre ganger kan dette være vanskelig å få til, både praktisk og behandlingsmessig.

Ved adskillelse vil de minste barna knytte seg sterkere til den andre. Når barnet møter mamma eller pappa igjen etter en tids fravær, vil det kanskje være forbeholden. Det vil trenge noe tid, så vil den samme hengivne kontakten være tilbake.

Se også Atskillelse fra barn.

Små barn kan vise at det har det vanskelig ved at de går tilbake til atferd som de hadde tidligere. De som er blitt tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. De kan begynne å snakke med baby-stemme eller begynne å suge på tommelen. Når situasjonen normaliserer seg vil dette gå over.

Barn kan også reagere med sinne og de kan bli aggressive mot den som passer dem. Andre kan føle skyld. De minste skiller ikke mellom fantasi og virkelighet og den magiske tenkningen står sterkt. «Mamma ble syk fordi jeg hatet henne en gang» eller «det var fordi jeg ønsket henne død den gangen vi kranglet».

Barnet trenger også her en god voksen å snakke med.

Noen barn sier ikke så mye, de kan vise reaksjoner ved å ha problemer med å legge seg, de får mareritt, vil ikke være hjemmefra, spiser lite, får magesmerter, de kan bli redd for at det skje noe katastrofalt.

De stilleste barna trenger særlig oppmerksomhet. Noen kan trekke seg tilbake, vil ikke leke, vil skulke skolen, blir veldig føyelig eller får atferdsproblemer.

Barnehage og skole bør tidlig få informasjon om sykdommen som har rammet familien, slik at de kan observere reaksjoner og støtte barnet. Også helsesøster på skolen bør informeres. At voksne rundt barnet vet om familiesituasjonen og kan forstå, betyr mye for barnet.

Det gir trygghet for barnet at hverdagen fortsetter som før, med de rutiner og oppgaver som må gjøres.

Nettsted: kreftforeningen.no

Neste uke: Når foreldre dør