Det er grått. Fargene er borte. Ingen glede lenger. Og det er et ork å stå opp for å få ungene i barnehage eller på skolen. Seksåringen som somler på badet får kjeft. Tiåringen finner ingen rene klær i skapet sitt.

Endelig er du alene i huset. Du skulle ha vært på butikken, vasket klær. Øynene faller på din sønns ukeplan som henger på kjøleskapet. Når hjalp du ham med leksene sist? Du aner ikke om han får det til på skolen eller om han strever.

Få flere tips om barn og ungdoms helse på Helsestasjonen

De siste ukene har du merket at ungene har vært alvorlige, og det er som om de vokter deg. De har sett mye på TV, ingen venner har vært på besøk. Skylden siger inn, den velkjente, motbydelige gjesten.

Den ekle følelsen gir deg likevel et budskap: Dere har det ikke bra nå, i familien. Dine mørke tanker tar alle krefter. Dette går ut over ungene.

Hva gjør du med dette? Få mer hjelp hjemme? Kontakte legen igjen? Be om innleggelse på sykehus? Hva skjer om det kommer fram at du ikke makter å ta deg av barna dine?

Kanskje er du for syk til å tenke alt dette.

På helsestasjonen har jeg møtt familier som strever slik. Som regel er den andre forelderen frisk og kan forklare barna om den andres sykdom: Det er ikke deres skyld at den andre er irritabel og har lett for å kjefte, eller ikke orker å dele gleden over den første tanna som ble felt. «Mamma er like glad i deg som før, men klarer ikke å vise det helt, fordi hun er syk». «Vi tror at medisinene som pappa skal begynne med nå vil gjøre ham mye bedre».

Foreldre som er psykisk syke kan komme til å trekke barna inn i sykdommen. Eksempler på dette er hvis mors spiseforstyrrelse fører til overfokusering på barnets matinntak og kroppsvekt, at fars negative tanker overføres til barnet eller at hans tvangsvasking fører til sære regler som barnet må følge.

Barn tar lett på seg ansvar og skyld for at ting er vanskelige hjemme. De bekymrer seg for den syke. Derfor må den andre voksne, gjennom samtale, prøve å motvirke dette.

Som ved kroppslig sykdom har helsepersonell på alle nivå plikt til å undersøke og passe på at barn får nødvendig informasjon om deres foreldres sykdom. Helsepersonell skal også sørge for at barn får dekket eventuelle behov for oppfølging.

Informasjon til barn, som er tilpasset i språk og innhold, er som en vaksine. Den forebygger sykdom. Alle vonde forhold trenger ikke å komme fram, men likevel nok til å gi barnet forståelse og mening. Dette vil gi hjelp til mestring. Det reduserer engstelse, skyld, vonde fantasier. Barn vil lettere forstå at mamma ikke er like tilgjengelig som før, fordi hun trenger tid for å bli frisk.

Om en forelder merker at deres psykiske sykdom tærer på omsorgsevnen, er det viktig at barna får en annen nær støtteperson. Å søke hjelp, og å ta imot behandling, vil være det beste en forelder kan gjøre. Taushet og fordomsfull tenkning vil verken gagne forelderen eller barna. Skole og barnehage bør informeres, slik at barnet blir møtt med forståelse og støtte.

Les mer på barnsbeste.no