Sengetøyet må inn i maskinen igjen. Pysjen er våt fra øverst på ryggen og ned. En søvnig 7-åring må inn i dusjen.
Han er ikke den eneste. Mellom 7-9 prosent i hans alder opplever det samme. De fleste gutter. Arv spiller en rolle.
Om natta vil et hormon virke slik at vi lager mindre urin. Nattevætere har oftere lavere utskillelse av dette hormonet. Det er sjeldent noe galt med urinveiene, men hos noen kan det være at blæra er overaktiv. Mange barn kan også sove så tungt at de ikke merker at de er tissetrengte.
Det er sjeldent at psykiske vansker ligger bak.
Barna synes dette er flaut. De kan ikke noe for at senga gjøres våt så ofte. De kan bli redd for at venner skal få vite om dette og de kvier seg for overnatting borte.
Mange familier tar kontakt med helsestasjonen for nattevæting. Vi tenker det er viktig at foreldre og/eller helsesøster forteller barna at dette handler om at kroppen styrer seg selv. Det er slik med kroppen, at vi utvikles i forskjellig tempo, noen kan gå uten støtte ved elleve måneder, mens andre slipper seg ved femten måneder. Sånn er det med dette også, noen blir tørre senere enn andre. De må få vite at de er ikke den eneste syvåringen. Å gi en enkel forklaring på hvordan urinveiene fungerer, kan også være lurt. Åpenhet og ufarliggjøring motvirker at barnet utvikler dårlig selvtillit pga. problemet. Fortell eventuelt at flere i familien slet med det samme, og at de vokste det av seg.
Enkle råd:
Begrens drikke før sengetid.
Minn barnet på om å tisse før det legger seg.
Begrens bleiebruk til helt spesielle netter (besøk borte el.).
Skaff en madrass som er lett å holde ren.
Bruk engangslakener som suger opp mer væske.
Ellers finnes det to måter å behandle dette på:
Et tynt, lite apparat legges i et truseinnlegg som festes på innsiden av trusen. Når den første dråpen kommer vil en alarm ringe høyt. Hensikten er at barnet skal våkne, stoppe vannlatingen og gå på do for å gjøre seg ferdig. Dette gir en læring til hjernen om at nå er blæren full og trenger å tømme seg. Alarmmatte under laken virker på samme måte. Både barnet og foreldrene må være motiverte før en slik behandling starter.
Det finnes også smeltetabletter eller nesespray med et hormonlignende stoff som bidrar til å minske urinproduksjon om natta. Disse metodene kan også kombineres.
Behandling avsluttes som regel etter rundt 3 måneder og mange barn forblir tørre etter det. Selv om det sjelden er sykdom/skade i urinveiene bør lege kontaktes for å kunne utelukke det. Helsestasjonen kan gi informasjon og oppfølging ved behandling med alarm.
Nettsteder: torrhelenatten.no | Sengevæting (Wikipedia)
Neste uke: Barnevaksiner for voksne