Ingen foreldre vil høre det. Noen vil ikke tro det. Ditt barn som er så grei og god hjemme har fått en mobbeanklage mot seg.
Han/hun som dere har oppdratt med kjærlighet, som dere har lært sosiale spilleregler – skal ha mobbet. Skal du tro på det? Er det ikke en misforståelse? Var det ikke den andre som begynte?
Læreren hadde nevnt flere episoder som barnet ditt sto bak: Tegning med krenkende motiv var lagt på pulten, ei brusflaske med piss var plassert i sekken, latter i klassen ved høytlesing. Er ikke dette bare uskyldige streker som vi også gjorde mot hverandre da vi var barn? Dessuten var det vel flere om det.
Legitimere mobbing
Det er lett å gå i forsvar ved å benekte og bagatellisere.
Foreldre som velger denne strategien vil legitimere mobbingen slik at det blir vanskelig å få stoppet den. Mobberen vil føle at han får støtte hjemme. Og en medelev vil fortsatt grue seg til timene ute og inne på skolen, med en selvtillit og et selvbilde som gradvis vil gnages i stykker.
Hele klassemiljøet vil forbli utrygt. Visst har skolen et lovmessig ansvar for å motvirke mobbing, men foreldrene MÅ samarbeide ved å reflektere, vedkjenne seg det ubehagelige og erkjenne at deres barn, som nå mobber, også trenger hjelp.
Klar beskjed
Det viser seg at gutter som mobber har en klart høyere risiko enn andre for senere å bli involvert i kriminalitet, rusmisbruk o.l.. Å bryte mobbingen handler om å hjelpe den som blir plaget, men også å hjelpe eget barn.
For å få barnet til å endre denne antisosiale adferden må du som mor eller far gi det klar beskjed om at dette godtar dere ikke. Vis tydelig at dere stiller dere på den mobbedes og på skolens side.
Regler
Ved siden av denne fastheten må barnet deres få mye omsorg. Bruk tid på aktiviteter sammen; svømming, gå på skøyter, en fisketur. Finn de gylne øyeblikk for den gode praten. Gi ros og bekreftelser når dere ser at barnet viser seg god i samhandling; at det deler, inkluderer, snakker positivt om andre, følger regler, gjør lekser og hjelper til hjemme.
Hvis dere tenker at barnet har et dominansbehov kan du hjelpe det å bruke det på en konstruktiv måte, for eksempel innen idrett. Også der må barnet lære å forholde seg til regler.
Mye kjærlighet
Det er viktig å huske at selv om foreldre har gitt barnet en god oppdragelse, så kan det likevel mobbe.
Likevel må det nevnes at foreldres oppdragelsesmetoder har betydning. Om fysisk avstraffelse hjemme har vært vanlig, vil barnet lettere bli aggressivt. Blir barnet hånet og latterliggjort, vil det lettere gjøre det samme mot andre.
Mye kjærlighet og engasjement fra foreldre, klare grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt, samt anvendelse av ikke-fysiske oppdragelsesmetoder, bidrar til å skape ikke-aggressive, harmoniske og selvstendige barn.
Hilsen Helsesøster Guri
