Tuva ligger på stellebordet, helt naken, oppå teppet. Det er bare tre dager siden hun og mamma kom hjem fra barselavdelingen. Hun klynker, veiver med armer og bein slik at hele kroppen beveges.
Selv når armer og bein er i ro ligger hun ustabilt, kroppen er som en gynge mot underlaget. Hun har et stresset uttrykk i ansiktet, øynene er lukket.
Blir rolig
Nå prøver du det en jordmor lærte deg på barsel; du pakker Tuva inn i teppet, strammer det lett slik at armer og bein kommer tett inn mot kroppen. Du lar fotsålene hennes få motstand mot magen din, eller mot hendene. Dette gjør underverker umiddelbart: Tuva blir rolig. Hun åpner øynene.
Nå får hun et oppmerksomt uttrykk, og hun ser inn i ansiktet ditt. Du snakker med henne, helt ubevisst faller du inn i et rolig stemmeleie. I teksten Spedbarnets kontakt og tilknytning er det mer å lese om slik kommunikasjon med barnet.
Trygt og godt
Etter kosestund og stell blir Tuva trett, hun gjesper og blir slappere i holdningen. Du legger henne ned i senga hennes. Her har du lagd et lite reir. Et badehåndkle er sammenrullet på langs, til en lang pølse. Den er plassert under lakenet, slik at den danner en bue rundt Tuvas overkropp.
Hun kjenner at hun er omsluttet av noe. Og det kjennes trygt. Et sammenbrettet putevar legger du mot fotsålene hennes. Hun er svøpt i teppet, på samme måte som på badet. Nå er Tuva langt inne i søvnen.
TV kan være stressende
Spedbarna trenger stimulering, ja. Denne må være i passe mengder og når de er våkne og klare for det. De kan lett uroes av for mye. En ettermiddag med mange på besøk, kan gjøre dem urolig. En tv som står på, som gir flimring og skiftende lys, kan virke stressende på den lille.
Om dere skal ut hvor det er mange mennesker og mye inntrykk, har de minste det best nede i vognen. Skal du bære det i sele, eller holde det på fanget, er det viktig å plassere barnet slik at barnets ansikt vender mot deg. Det skjermer mot overveldende inntrykk, samtidig som at barnet føler trygghet ved at det ser deg.
Sett på svareren
Når barnet er våkent så vil det ofte søke mot mamma eller pappa ved å vende kroppen og å bruke blikket. Er tryggheten der? Eller er det en mobiltelefon i veien og et ansikt som ikke svarer på henvendelsen?
I slike situasjoner er det best at telefonsvareren gir beskjed til dine venner: - Jeg kan ikke ta telefonen akkurat nå. Jeg er opptatt med min lille skatt. Ringer deg opp senere.
Hilsen helsesøster Guri
