En engstelig stemme høres i telefonen. Det er mamma til Mathias. Han har nettopp fylt to år og er blitt syk.
Moren forteller om en gutt som er slapp. Han som ellers er høyt og lavt sitter nå i sofaen med blanke øyne og røde kinn. Koser med tøy-kaninen sin. Ville ikke ha frokost. Når hun legger hånda på panna kjennes han varm. Bør de dra til lege?
Jeg anbefaler moren å måle temperaturen i rumpa. Panne-metoden kan kanskje gi en pekepinn, men er svært upålitelig.
Feber er tegn på at bakterier og virus har klart å lage sykdom i kroppen; en infeksjon. Den hjelper kroppen og sloss mot infeksjonen. Om kvelden stiger vanligvis temperaturen.
Videre anbefaler jeg Mathias` mamma å tilby drikke ofte. Ved feber svetter barnet ut mye væske.
Om han ikke vil drikke vann, så tilby saft, vannmelon, gelé eller annen væskeholdig mat. En saft-is gir både væske og er kjølende. Det gjør ingenting om Mathias ikke spiser fast føde.
Mathias bør ha lite klær på seg, og når han sover kan han ha et lett teppe over seg, ikke dyne. Det kan gjerne være litt kjølig i rommet.
Moren spør om hun skal gi febernedsettende medikament. Dersom temperaturen ligger under 39 grader bør en være tilbakeholden. Er barnet slapt, spiser og drikker dårlig, som Mathias, kan en likevel gi.
Les mer fra Helsestasjonen her
To timer senere ringer mor igjen. Hun hadde målt temperaturen som var 39,4. Og nå har hun oppdaget fire-fem røde prikker på overkroppen. Hun har sjekket på internett og lest om hjernehinnebetennelse. Hun er redd.
Jeg spør om hun lett får kontakt med Mathias. Ja, det gjør hun. Han leker litt i sofaen, og han samtaler greit. Så ber jeg henne hente et vannglass og at hun trykker det mot prikkene. Forsvinner de da?
Moren kommer tilbake til telefonen og sier at jo, prikkene ble borte. Med dette avkrefter jeg hjernehinnebetennelse, men ber henne jevnlig sjekke Mathias, også et par ganger om natta: bevissthet, prikker, feber, våte bleier.
Hvis han tisser sjelden og har mørk urin, kan det være et tegn på at han har for stort væsketap. Da bør lege kontaktes.
Jeg ber henne også sjekke om Mathias er nakkestiv, ved å be ham legge haka mot brystet. Hvis han klarer det lett, taler det mot hjernehinnebetennelse.
Om feberen varer mer enn tre dager, anbefaler jeg mor å kontakte lege.
Noen barn kan få feberkramper. Det kan være arvelig. Når barnet har høy feber kan det få rykninger i armer og bein, øynene kan vende seg bakover. Barnet kan bli blekt og blålig.
Krampene kan stoppes ved at man bløter håndkle i kroppsvarmt vann og legger det på huden. En kan også holde barnet mot åpent vindu eller ta det ut. Ring lege hvis dette er første gang. Gi febernedsettende.
For flere tips og råd: sjekk nettstedene nhi.no og apotek.no.
Neste gang: Hoste og snørr
