- 17. mai er fortsatt en gledens dag

I år feirer landet 70 år med frihet og fred. For de som opplevde både krig og frigjøring står nasjonaldagen fortsatt for inderlig glede og framtidshåp.
17mai

Til tonene av ”Gud signe vårt dyre fedreland” innledet TOF Janitsjarkorps den tradisjonelle fredsmarkeringen og minnehøytideligheten over krigens ofre på Rambergan klokken 09.00 i morges. Et hundretalls hadde møtt opp til markeringen som i år også fokuserte på frigjøringens 70-årsjubileum, med både glede og sorg.

- 17. mai er en dag for glede og stolthet, men det er også en dag hvor vi reflekterer over frihetens pris. Frihet er ikke gratis, det er ingen selvfølge. Lange krigsår har skapt dype spor hos de som levde i en brutal virkelighet. Dagens ungdom må aldri betrakte vår frihet med likegyldighet, sa major Sverre Dæhli ved Brigade Nord i sin tale.

SE BILDESERIE: Slik feirer vi nasjonaldagen

Dyrebar fred

Veteran Arne Berg Eriksen (102) skulle opprinnelig tale under markeringen på Rambergan, men ble forhindret på grunn av sykdom. 17. mai-komiteens Jack-Arne Giæver Nilsen formidlet veteranens tanker.

- Vi som levde under okkupasjonstid vet hva frihet betyr og hvor dyrebar den er. 17. mai er en dag som vi er glad i, som minner oss om å fortsatt holde vår tradisjon i hevd. Vi hedrer alle de som gav sitt liv for landet, var veteranens ord.

LES OGSÅ: Speidertoget innledet 17. mai-feiringen

Feiret i skjul

For de som har opplevd et Norge i både krigs- og fredstid betyr dermed nasjonaldagen svært mye. Reidun Tøllefsen (97) har feiret denne dagen i hele sitt liv. Hun sier at det er fortsatt viktig å markere vår frihet som så mange tar for gitt. Tøllefsen feiret selv nasjonaldagen i okkupasjonstid innomhus og i skjul for tyskerne.

- Vi hadde flere titall hefter med Norgesmelodier som vi delte ut til venner og familie. Vi samlet oss hjemme hos oss hvor vi sang, hørte på radioen som brakte nyheter fra London og vi spiste kake. Det var en feiring lik den vi har i dag bare litt mer dempet riktignok. Det var en håpefull markering for vi trodde at det snart ville bli fred, sier Tøllefsen.

Frykten slapp

Men okkupasjonen skulle vare i fem år. Bare ni dager før 17. mai i 1945 kapitulerte de tyske militære styrkene og nasjonaldagen ble igjen feiret med en inderlig glede og fryktløshet. Reidun Tøllefsen var da 27 år gammel og husker fortsatt dagen som om den var i går. Hele byen var et eneste stort smil.

- Jeg gikk i borgertoget hånd i hånd med mannen min og datteren min. Alle vi møtte lo og smilte til hverandre. Jeg husker ennå den sterke følelsen av oppstemthet og frihet, og jeg husker at jeg tenkte at nå behøver jeg ikke å være redd for noen lenger. Det var en virkelig fin dag, sier Tøllefsen, som innrømmer at de samme følelsene blusser opp i henne hver eneste 17. mai.

Medmenneskelighet

Assisterende fylkesmann Ingrid Hernes overbragte byens hilsen til H.M Kong Harald V. på Rambergan i dag morges. I sin tale trakk hun også frem frihet som et privilegium, men som også forplikter oss til handling.

- I verden er ikke fred en selvfølge, noen av de som har måttet rømme fra krig kommer til oss i Tromsø. Jeg vil minne om hva hans majestet sa i sin nyttårstale der vi må ta vare på våre medmennesker, deres skjebne veier på vår vekt. La det fortsatt være et ideal for oss å følge, sa Hernes.

Markeringen på Rambergan ble avsluttet med kransenedleggelse ved monumentet og fremførelse av "Ja vi elsker".

Send oss dine bilder fra nasjonaldagen!

17mai