Tromsøbandet, med storsjarmøren Frode Larsen i spissen, spilte onsdag kveld for en full sal i Studenthuset. Oh! drar vanligvis et nokså ungt publikum på deres konserter, men i anledning Nordlysfestivalen var alle aldersgrupper representert.

Jeg tror ikke noen av de aldersgruppene forlot salen misfornøyd.

Smørstemme

Konserten åpner med Larsens smørstemme, og man er allerede oppslukt. Vokalisten har et talent for å sjarmere på scenen, og kan få den kaldeste person til å rødme. Bandet ønsker oss velkommen til festen, og spiller deretter låten «One second», en av de tidligere låtene til bandet. Det er den type låt som er deilig å høre på, og bandet klarer å fremføre den på en måte som får meg til å glede meg til resten av konserten. Men så skjer det som muligens kunne vært bra, men som rett og slett ikke var særlig: En coverlåt. Bandet velger å spille radiohiten «Habits» av Tove Lo, og det er fint å høre en annen versjon av låten, men det kunne vært bedre. Det er den eneste coverlåten bandet fremfører denne kvelden, og også det eneste som trekker ned.

Soul og rap

Da rapperen Son of Light hiver seg med på scenen, blir jeg overrasket. Iblant fungerer ikke soul og rap sammen – og iblant gjør det. Slik som denne gangen. Den norske rapperen, som Oh! selv omtaler som Norges beste rapper på engelsk, vet definitivt hva han holder på med. Jeg kan tro at en del av den eldre aldersgruppen i salen ble overrasket, men flere så ut til å nikke fornøyd med. Spesielt artig er det å se når de er med på å hive hendene i været til musikken.

Løfter seg

Så blir det bare bedre og bedre. Frodes stemme er mer stødig, og musikken flyter med. Da låten «Guy like me» blir spilt, tror jeg omtrent alle kvinnene i salen blir småforelsket i vokalisten. Det er da jeg forstår at jeg liker bandet aller best alene.

Det er ikke så verst å ha Son of Light med, det skal jeg innrømme. Men Oh! er et slikt band man kan høre på en hel kveld, og aldri bli lei. Det er et slikt band som kan få hvem som helst til å danse, synge og rødme, og så man ut i publikum onsdag kveld var det flere som gjorde akkurat det. Låter som «Good to you» og «Let you lift me» er klart låter flere i publikum har hørt før, og det er også to av de bedre fremføringene, blant mange gode.

Det hele avsluttes med «Family», og man kan ikke gjøre annet enn å konkludere med at The Band Called Oh! kjenner musikken sin. Det er et band som alltid imponerer, og som jeg tror har en svært lovende framtid foran seg. Jeg gleder meg til å høre mer.

Les også: Rømmer til New York etter stjernekonsert