Men så er da Mercury Motors tydeligvis ikke som andre band. Det finnes for eksempel ikke en anmeldelse fra en av deres konserter her i byen som ikke er fornøyd.

– Vi snakker om et band som er i stand til å forvandle en helt alminnelig trist og slapsete høst-onsdag til noe som kan minne mistenkelig om den siste lørdagen av Syden-ferien, skrev «Nordlys’» Oddvar Nygård etter en konsert på Rogers i 1988. Sammenlikninga i innledninga er for øvrig også hans. Han innrømmer selv at den ikke stemmer helt, «men det gir ei slags retning».

To konserter på en kveld

Også bladet «Tromsøs» anmeldere har vært overveldende positiv: «spilte så filla føyk» (Nobile, 1990, med skuffende oppmøte), «forrykende» (Kulturhusets Lillescene, 1992) og «suksess!» (improvisert, akustisk sett på Blå Rock Cafe senere på kvelden).

Det var etter den akustiske konserten da bassist Per Vestaby fikk låne Steinar Albrigtsens akustiske bass, de ble omdøpt til «Mercury Strikkmotors». Kanskje fordi de altså spilte to konserter den kvelden? Tromsøværinger har alltid vært flinke med klengenavn.

Spilte av seg buksa

Og da de kom tilbake til Blå Rock to år senere, innledet de med et aldri så lite spark til det akustiske settet, før Vestaby «spilte seg, ikke varm i skjorta, men i buksa som ble kastet midt i settet» da de plugget til igjen.

– Temperaturen steg til bra høyder også hos publikum som i takt med musikken fikk golvet til å svinge så takplatene var i ferd med å løsne i etasjen under. Mercury vurderte faktisk å spille siste del av konserten i utakt for å hindre ei ulykke, skrev Helge Matland i «Tromsø» den 26. mars 1994.

Vellykket, med andre ord.

Kulturell rehabilitering

Det er ganske tydelig at innen 1994 hadde tromsøværingen endelig trykt Vestaby, gitarist Jørn Christensen og trommeslager Øyvind Hansen til sitt øldynka t-skjortebryst. Kanskje på grunn av en uredd musikkjournalist i Grønnegata?

– Bare en ting til slutt: De mange uerfarne, unge mennesker som har fått det for seg at det ypperste som spilles av «rock» i Skandinavia, blir begått av noen svenske fløyte-hippier som kaller seg «Europe», burde få stønad til kulturell rehabilitering i form av billett til en aften med «Mercury Motors», avsluttet Oddvar Nygård sin konsertanmeldelse den 28. oktober 1988.

Hansken var kasta! I dag spilles nok «Final Countdown» oftere enn «Runaway». Uten at det nødvendigvis betyr noe.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.