I februar blir Eiriksson nemlig å se som selveste Peer Gynt i moderniseringen ”Peer! Du lyver!” på Riksteateret i Oslo.

Var ikke planlagt

Det var i midlertidig ikke skjebnebestemt, men heller et resultat av en rekke tilfeldigheter som førte til at nettopp Eiriksson ble tildelt den prestisjetunge rollen.

– Jeg var midt i prøvene på ”Den Uendelige Historie” på det tidspunktet, så jeg slo det nesten halvveis fra meg, men samtidig klarte jeg ikke helt å slippe det. Og ettersom man jo angrer på det man ikke gjør, så spurte jeg om jeg fikk lov til å forsvinne noen timer til Oslo denne dagen i april. Jeg fikk tommel opp og dro av sted. Monologen min hadde jeg ikke forberedt i det hele tatt, men jeg improviserte frem noe med noen druer og et eple som jeg egentlig skulle spise til lunsj, ler han.

– Jeg dro derifra med en underlig følelse, men dagen etterpå lå det en beskjed igjen på svareren min om at de ville ha meg som Peer. Jeg ble jo naturligvis veldig glad. Det er jo en kjempeutfordring, han er jo en av de mest kjente figurene i teateret over hele verden, og ikke minst her i Norge, legger Eiriksson til.

Selvsikker

Han er likevel selvsikker i møte med forventningene som stilles til portretteringen av Ibsens kjente figur.

– Han er en anti-helt, et mobbeoffer. Likevel ikke et mobbeoffer man får ren sympati for, han er jo kompleks sånt sett. Han er en fyr man hater og elsker, forstår og klør seg i hodet over. Men det synes jeg bare er deilig, forteller Eiriksson.

Rollen vil by på nye erfaringer for skuespilleren, som senest i vår var aktuell i hovedrollen som Benjamin i HT-oppsetningen av ”Martyrer”

– Det er veldig kult at det er Riksteateret som skal gjøre stykket. Ikke bare får vi spilt stykket i Oslo, men vi skal reise landet rundt med det også. Det gleder jeg meg veldig til, sier han.

Opptatt av fellesskapet

Eiriksson understreker at selv om han synes Peer Gynt er en fabelaktiv rolle, ønsker han å rette søkelyset mot fellesskapet som sammen skal skape og fremføre stykket.

– Det er det som kommer til å gjøre «Peer! Du lyver!» til en herlig forestilling. Jeg er nok mer opptatt av bra samarbeid enn av fjonge og flotte roller.

Han innrømmer spøkefullt at det likevel finnes helt klare fordeler ved å spille en folkekjenning av slikt kaliber.

– Det som er deilig med å spille Peer Gynt er jo at alle vet om han, så rent konversasjonsmessig er det enklere å si «Jeg skal spille Peer Gynt!» enn å si «Jeg skal spille en karakter jeg har utviklet gjennom eksperimenter om hvordan champagnekorker forholder seg til såpe.». Dét er forøvrig en karakter jeg gjerne skulle spilt, avslutter han spøkefullt.

Guro Kristoffersen Lysnes