Hvordan er dette mulig? For å forklare med husholdningsøkonomi: Selv om vi i husholdningen brukte mer på dagligvarer enn budsjettert, så var vi så heldig at vi brukte litt mindre penger på andre poster, fikk litt mer lønn enn budsjettert og renta gikk ned sånn at husleia ble litt billigere. Dermed endte vi i pluss til slutt. Det betyr ikke at vi ikke skal ta på alvor at vi brukte for mye penger på dagligvarer, men samtidig betyr det at vi har noen penger til overs ved årsslutt.

Det er direkte pinlig hvordan det rødrøde byrådet bruker sin makt på rådhuset til å forsøke å undergrave fakta om regnskapet i Tromsø kommune. Byrådet sendte ut en pressemelding, som også ligger på kommunens hjemmeside, hvor overskriften var «100 millioner kroner i overforbruk i 2015». Først lengre nede i teksten kan man lese at det likevel var snakk om et samlet mindreforbruk (overskudd) på 40,5 millioner kroner.

Det var heller ikke lett for media og opposisjonspolitikere å sjekke hva som var fakta i denne saken. Selve regnskapsdokumentet ble ikke lagt ut for offentligheten før på kvelden etter at undertegnede hadde skrevet til finansbyråd Olsen for å be om innsyn i dokumentet. Dersom det borgerlige byrådet hadde lagt ut en pressemelding full av faktafeil og forsøkt å skjule de egentlige tallene, kan vi alle være sikker på at daværende opposisjonspolitiker Jens Ingvald Olsen (Rødt) ville rast mot byrådets lukkethet. Men byrådet fikk det som de ville. Det ble umulig for presse og opposisjonspolitiker å gå til rette mot dem, og det førte blant annet til at iTromsø skrev på førstesiden «100 millioner i merforbruk», til tross for at sannheten var 40,5 millioner i mindreforbruk. Altså en bom på 140 millioner kroner.

Det bør også nevnes at måten de rødrøde kom fram til 100 millioner kroner i overforbruk (deriblant 85 millioner kroner på pleie og omsorg) var at de sammenlignet med det opprinnelige budsjettet, ikke med det reviderte budsjettet. Det er grunnleggende økonomi at et budsjett kun gjelder inntil et budsjett er revidert. Det er ikke merforbruk om en sektor har fått lov til å bruke mer penger gjennom et nytt revidert budsjett. I forhold til revidert budsjett var merforbruket i pleie og omsorg ikke 85 millioner kroner, men 41 millioner kroner.

Hva burde byrådet ha gjort med regnskapet? En edruelig og saklig tilnærming ville vært om de sa at Tromsø kommune gikk med et overskudd (mindreforbruk) på 40,5 millioner kroner, men at det brukes for mye penger på en del driftsoppgaver. Spesielt i pleie- og omsorgssektoren hvor det allerede er dokumentert gjennom flere rapporter fra KS og PWC at det brukes 100-150 millioner kroner for mye i forhold til sammenlignbare kommuner.

Dessverre er de rødrøde byrådet låst til mye av den retorikken som spesielt byrådsleder Kristin Røymo (Ap) førte i valgkampen. Hun advarte mot 100 millioner kroner. Ja, opptil 200 millioner kroner i underskudd i 2015. Den økonomiske situasjonen ble også brukt som unnskyldning for å øke eiendomsskatten med 78 prosent for byens innbyggere, slik at Røymo og co skulle få 86,5 millioner kroner i økte inntekter. Passer ikke kartet med terrenget, får værsågod terrenget tilpasse seg kartet.

Følgene ved at Ap, SV og Rødt fikk flertall ved valget er at de nå faktisk har ansvaret for å styre Tromsø kommune. Regnskapet for 2015 gir dem ingen grunn til å fortsette å legge skylden på sine forgjengere. Tvert i mot er det direkte pinlig at ansvarlige posisjonspolitikere bruker framleggelsen av regnskapet til et forsøk på å sverte det tidligere byrådet gjennom å føre innbyggere, media og opposisjonspolitikere bak lyset.