«Play it simple», er åpenbart Donald Trumps motto. I en situasjon der han burde angripe USAs syke våpenlovgivning, velger han isteden å gå løs på muslimer i sin alminnelighet. Han vil stenge grensene for alle disse usle terroristene.

Jeg skal ikke bruke mye tid på Trump ut over å fastslå at kombinasjonen av altfor mye penger og altfor lite forstand er ulykksalig. Og at Donald gjennom sitt siste utspill heldigvis gir begrepet politisk harakiri nytt innhold.

Jeg skal derimot bevege meg hjem til Norge. Trump er nemlig ikke alene om å spille på fremmedfrykten. Her hjemme seiler FrP i sterk medvind. Og la oss kalle en spade for en spade; partiet samler oppslutning for sin innvandringspolitikk. Jeg liker det dårlig. Når Europa virkelig trenger en kollektiv dugnad, vil vi som lever i det land som år etter år kåres til verdens beste land å leve i, ikke dele på våre goder.

Siste dag i min ordførergjerning skrev jeg brev til Erna. Jeg tok opp det faktum at norske utlendingsmyndigheter systematisk bryter fundamentale menneskerettigheter overfor mennesker som sendes ut av Norge.

Slikt gjør man ikke ustraffet. Kommentarfeltene i den nasjonale presse flommet over av mishagsytringer. Og siden jeg ikke har hemmelig nummer, fikk jeg en rikelig mengde anonyme sms´er fra det ganske land med hatytringer. «Jævla idiot!!! Vi vil ikke ha disse islamistiske udyrene som kommer i horder over grensen og tar jobbene våre og voldtar våre norske kvinner», var budskapet.

Jeg kunne ha svart at min mann – Chuks – er kristen og forlovet med og elsket av en norsk kvinne. Jeg kunne ha svart at ondskapen er noenlunde jevnt fordelt mellom ulike folkeslag og religionsfanatikere. Jeg kunne ha svart at IS er like lite representative for islam som de som opp gjennom tidene har drept rundt 300 millioner mennesker i Jesu´ navn er det for kristendommen.

Jeg kunne ha svart at våre innvandrere ikke tar jobbene våre. De tar derimot ofte jobber mange etniske nordmenn ikke vil ha, og utfører dem med stolthet og glede. Jeg kunne fortalt om da min pappa lå for døden på Hovseterhjemmet i fjor. Han hadde pleiere fra Polen, India, Filippinene og flere afrikanske land. De elsket ham, og han dem. Det var enestående å se den respekt og kjærlighet de alle hadde for beboerne på hjemmet.

Men jeg forteller det ikke til dem. De tror allikevel ikke på det. De lever i den naive tro at Norge ville være aller best dersom vi stengte grensene og bare var norske, gode nordmenn sammen om vår vel fortjente oljeformue.

En partifelle av meg skrev for en tid tilbake et innlegg i byens aviser. Som Trump tok hun til orde for stenging av grensen. Hun avsluttet sitt innlegg på følgende vis:

«Jeg er ikke rasist, men realist. […] Innvandringsproblemene må håndteres på en slik måte at befolkninga i Norge fortsatt kan føle seg trygge og at det ikke går ut over befolkningens behov.»

Jeg tror heller ikke hun er rasist. Men hvis jeg skulle velge et –ist ord, ville nok ego– være den første forstavelsen som rant meg i hu.

Hun har som de aller fleste av oss trukket lykkeloddet i livets lotto. Vi har vokst opp i trygge, og etter hvert søkkrike Norge. Hvis det hadde vært noen rettferdighet i livet skulle vi byttet med noen som har vokst opp i et krigsherjet land uten utsikter til arbeid, trygghet og en god alderdom.

Istedenfor å kreve stenging av våre grenser, burde vi i all anstendighets navn være villige til å dele en liten bit av vår lykke med noen som virkelig trenger det. Om det skal gå ut over våre behov? Ja, selvfølgelig! Det koster å hjelpe. Og er det noen som har råd til det er det faktisk oss.

Og så kan en human innvandringspolitikk faktisk på sikt tjene våre behov. Jeg elsket pappaen min høyt. Den kjærlighet og omsorg han fikk fra ansatte på Hovseterhjemmet var enestående. Den hadde han ikke fått med stengte grenser.

«The proof of the pudding is in the eating», sier et gammelt engelsk ordtak. Puddingen Trump er og blir uspiselig. La oss sammen sørge for at vi kan være stolte av norsk innvandringspolitikk - også i krevende tider der det innebærer at vi faktisk må dele litt av våre goder.