Sonntag, som opprinnelig er fra Östersund i Sverige, flyttet til Tromsø for fire år siden på grunn av naturen. Naturopplevelsen er også hovedgrunnen til at hun i neste uke er på fottur over Prins Karls Forland, også kalt Forlandet, på Svalbard.
– Øya på langs er bare ni mil lang, og vi har satt av 12 dager til turen, så vi har god til, sier Sonntag med et smil.
Med god tid håper hun det byr seg anledninger til toppturer, avslapning og matlaging.
Les også: I isbjørnens fotspor
Veganer
Maten er en viktig del av planleggingen forut for turen. Med seg har Sonntag pakket falafel, linser, tørket frukt, havregryn, pasta og hjemmelagde energikaker. Sonntag har vært veganer siden hun var 16 år gammel, men hun tror ikke kostholdet vil by på problemer når hun skal krysse den ni mil lange øya.
– Å spise vegansk mat er normalen for meg, og det byr ikke på noen problemer. Proteiner får jeg for eksempel gjennom linser, og jeg har med meg mat fylt av sukker og fett i sekken. Dessuten har jeg med meg mengder av sjokolade – det har jeg et høyt inntak av, sier hun.
Les også: 60.000 meter på ski
På tur med fremmede
Forlandet skal krysses sammen med fire andre svenske damer. To av dem har Sonntag aldri møtt før.
– Ei venninne av meg bor i Longyearbyen, og det er hun som har planlagt og ordnet alle søknadene for turen. Det var rundt mars at ideen dukket opp, og da endte vi opp med å bli en gjeng på fem stykker.
– Det kan jo bli interessant å dele telt med fremmede?
– Det tror jeg blir det minste problemet. Dagen før vi begynner å gå setter vi oss ned og tar en prat om hvilke forventninger og ønsker vi har for turen.
Les også: Sier nei til Oslo-OL
Isbjørn
Forlandet er ubebodd, hvis man ser bort fra hvalrosskolonier og en og annen isbjørn.
– Dette med isbjørner er noe spennende, som raskt kan bli noe litt for spennende. Det hadde vært kult å se en isbjørn, men helst når vi er om bord i båten på vei tilbake til Longyearbyen.
Turfølget har med seg to våpen, nødbluss og satellittelefon for sikkerhets skyld, men Sonntag satser på at det ikke vil bli nødvendig å ta utstyret i bruk.
– Jeg vil tro og håpe at selen er mer interessant for isbjørnen enn hva mennesker er, uansett, sier hun.
