Misforstå meg rett. Jeg har et strålende forhold til min mor, som jeg naturlig nok elsker og respekterer mer enn veldig mange andre her i verden. Tro ikke jeg er et følelsesløst monster som tror jeg er noe fordi jeg hakker på denne filmen.
For denne er det rett og slett umulig å bli glad i ...
Alle kjenner alle
Filmen tar i hovedsak for seg tre mødre, en alenefar og bortimot et dusin bikarakterer du aldri rekker å komme under huden på. Og det er rett og slett intet mindre enn imponerende ettersom filmen varer i hele to timer.
Men regissøren og manusforfatterne skal ha for forsøket. I løpet av to timer er vi innom følgende temaer: hvordan oppfostre sine to døtre etter at moren er død, hvordan takle tenåringsgutter når eksmannen din finner seg en digg dame i tyveårene, hvordan si til en TV-kjendis at det faktisk er du som er dattera hennes, hvordan fortelle dine «dumme» foreldre at du er gift, har barn og at søstera di er lesbisk, gift og har adoptert et barn.
Jeg kunne faktisk fortsatt i det uendelige. For denne filmen prøver så hardt å spille på ALT av klisjeer og følelser som normale folk opplever i sitt virkelige liv.
Sjarmerende fedre
Jeg må virkelig anstrenge meg for å finne noe positivt med denne filmen. Til og med musikken er sjelløs og strippet for sitt potensial.
Vi har både sett og hørt det før. Komedier fra USA som har ungdommelige voksne, i alderen 35–50 som sin aldersgruppe. Se for eksempel «This is 40» med Paul Rudd og Leslie Mann, som i motsetning til denne filmen, er litt morsom.
Heldigvis berges filmen av fedrene i filmen, som viser at også de behersker mamma-rollen. Britiske Jack Whitehall og Jason Sudeikis er sjarmerende på lerretet og gir oss empatien vi så desperat leter etter i resten av filmen.
For Hollywood-dronningene, Julia Roberts, Jennifer Aniston og Kate Hudson er virkelig skakkjørt av manusforfatterne i denne filmen. Roberts, som spiller en falsk TVshop-dame finner ut at hun har en datter. Uten at vi inviteres noe videre inn i hennes følelsesspekter. Hudson sliter med forholdet til moren, og har holdt skjult for henne at hun er gift og har barn... Ingenting å hente der heller innenfor empati. Så har vi Aniston. Den (fortsatt) rålekre 47-åringen vi kjenner fra «Friends» er sjalu på eksens 20-årige kjæreste, men filmen glemmer helt å gjøre han til en slesk karakter. Isteden får vi sympati for han også, og Anistons sabotasjeaksjoner motvirker vår sympati med henne.
Visuell komedie
«Mothers Day» er en helt forferdelig dårlig film som fortvilt prøver å gape over absolutt alt som kan trigge en øm følelse hos en mor, en far eller et barn som er glad i foreldrene sine. Dessverre blir bare alt helt følelses- og humørløst.
Jeg kunne også startet en enorm tirade om hvor kjip og fantasiløs amerikanske komedier er for tiden på den visuelle og klippetekniske biten, hvor det hadde vært enklere å sette opp en teaterforestilling. Men jeg skal rett og slett spare den til en annen gang.
Fakta:
Regi: Garry Marshall
Med: Julia Roberts, Jennifer Aniston, Kate Hudson, Jason Sudeikis
Nasjonalitet: USA 2016
Spilletid: 1t 57m
Aldersgrense: Tillatt for alle
Premiere: 6. mai