Hvem skulle tro at akvarellmaling og irsk mytologi kunne ende opp som en av de aller vakreste animasjonsfilmene verden har sett på lerretet. «Song of the Sea» (2014) er nemlig ikke Oscar-nominert uten grunn.
Historien utspiller seg utenfor kysten av Irland hvor den unge jenta Saoirse bor sammen med sin eldre bror Ben og sin far Conor, isolert på en stupbratt øy som kan minne om Håja utenfor Sommarøy.
En dag finner Saoirse et skjell på brorens rom. Når hun blåser en melodi ut av det skjer det magiske ting. Ikke bare kan hun forvandle seg til en sel, men hun kan også vekke til liv skapninger som den onde Ugle-Heksa har gjort til sten.
Dette bringer søskenparet ut på en eventyrlig ferd hvor både farer og fargerike medhjelpere venter dem.
Les også: Dubber filmen live
Irsk mytologi
Det er ikke mye som hindrer meg i trille toppkarakter på denne irske perlen. Karakterene fra Saoirses fantasiverden speiles med den virkelige verden. Den smått irriterende bestemoren kjenner vi igjen i Ugle-Heksa, faren Connor (spilt av den kjente skuespilleren Brandan Gleeson) ser vi igjen i den forsteinede kjempen Mac Lir.
Universet «Song of the Sea» presenterer er spekket av morsomme karakterer og hintene til irsk- mytologi og tradisjon stråler, uten at du trenger å ha noen videre kjennskap til den fra før. Det synges, det tralles og det er til tider kjempetrivelig å være i irenes selskap.
Mørke temaer
Ben og hennes søster Saoirse utfordrer deres anstrengte forhold i løpet av deres utrolige ferd og skjønner til slutt at om de skal overleve turen må de samarbeide og legge bak seg alle familieproblemene de har vært gjennom.
Farsfiguren Connor, som ofte tyr til flaska på grunn av konens bortgang, gjør historien svært mørk og trist, men et barns følelsesspekter veier opp for at denne filmen ikke blir av det dystre slaget. Det er tross alt en barnefilm og hvor enkelt en familie kan gå til grunne.
I tillegg til store utsnitt av majestetisk natur (både over og under vann) er det komponist Bruno Coulais som gjør at denne filmen når toppkarakter. Det er rørende, skummelt og ikke minst skjørt, noe som speiler Saoirse som blir svakere og svakere utover i handlingens forløp.
Rett og slett en glede for både barn og voksne.
