Strupetak, høylytt krangling, fulle og ekle samtaler om fortiden og beføling av hverandres partnere var det man fikk servert i en utvalgt scene da HT inviterte til forsmak på stykket.

- Det er ikke slik hele tiden. Dette er toppunktet i stykket, sier regissør Anders T. Andersen.

Han forteller at han er beæret av å få jobbe med et så stort stykke som "Whos afraid of Virginia Woolf", som er skrevet av Edward Albee i 1962.

Stykket ble også godt kjent gjennom filmatiseringen med Richard Burton og Elizabeth Taylor i 1966.

- Jeg er veldig fornøyd. Vi har fått til noe jeg syns fungerer fint. Det er veldig morsomt og tidvis intenst. Man blir berørt av det og man kjenner seg igjen, sier Andersen.

Les også: Presenterte vårens teatermeny.

Strenge rammer

Stykket har derimot strenge retningslinjer når det skal settes opp rundt om i verden.

Teateret har selv vært i kontakt med forfatteren og fått Ragnar Olsen til å oversette stykket til Nord-Norsk, men kulissene og friheten ellers i stykket er begrenset.

Vegg-til-vegg tepper, rakett-barstoler, brune vegger, platespiller og andre retro-møbler skal sette oss tilbake til 60-tallet, hvor man ellers i dagens teaterverden pleier å gjøre stykket mer moderne.

- Det er ganske tro mot originalen, men det blir heldigvis noe helt annet når det er andre skuespillere. Når man ser "Et dukkehjem" så vet man jo at Nora går, men hvordan går hun? Det er derfor man ser det om og om igjen. Jeg tror ikke folk har så stor kjennskap til dette stykket som jeg mener overrasker underveis. Man tror man vet hvor ting bærer, så tar det uventede vendinger, sier Andersen.

Les også: Nå vil de røyke på teaterscenen.

Vet ikke om ting fungerer

Guri Johnson og Trond Petter Stamsøe Munch har hovedrollene i stykket. De har sett på rammebetingelsene som befriende og som et friskt pust i teaterverdenen.

- Anders hadde tidlig meldt at forutsetningene er slik, men det skal vi ikke klage over. Det er sjeldent at vi jobber i et naturalistisk dekke. Anders har også jobbet mye med at dialogene skal gli over hverandre. I stedet for å stirre i veggen og vente til den andre er ferdig med replikken så snakker du med en gang du har skjønt hva den andre vil si. Når man spiller et ektepar som har vært gift i 23 år, så vet man fort hva den andre holder på med å si, sier Stamsøe Munch.

- De siste ti årene har det vært jobbet mye med form, men det har vært godt å komme tilbake til det naturlige hvor alt på scenen er ekte, hvor du er litt redd for at ikke platespilleren starter og det er en fin utvikling for en skuespiller å komme tilbake til det naturlige, sier Guri Johnson.

Les også: Disse vil ha deg med på uhyggelig nachspiel.

Følg iTromsø kultur på Facebook!