Tonene som bruser mot oss idet vi går inn i kirkerommet på Tromsdalen kirke er like mektige som kreftene som kjemper om det moralske overtaket når Trond Halstein Moe fremfører et stykke fra Charles Gounods «Faust» sammen med to tromsøkor.

Veteraner

– Vi tar det fra dobbeltstreken på overgangen til fire kryss, sier Moe til Byorkesteret og korene Ultima Thule og Det norske mannskor 1995.

Det er kvelden før Operafestivalen begynner og det øves sent. Likevel er det liten nervøsitet å spore blant sangerne i Ultima Thule som prøver kostymer i garderoben.

– Nervøs, nei! Dette har vi gjort mange ganger før, sier Lillian Storli til iTromsø.

– Vi har vært med på alle operastykkene som har blitt satt opp i byen, sier Sigurd Sparr.

– Nesten alle, korrigerer Dagfinn Strønstad.

Les også: – Bjørn Sundquist har en medfødt formidlingsevne

Forvirret

Men alle er ikke like selvsikre.

– Dette er min første gang og jeg er totalt forvirret, men det blir gøy, sier Jostein Paulsen og ler.

Roald Karlsen, leder i Operaforeninga, lover også at det skal bli gøy. Festivalens slagord er da tross alt «Opera for alle».

– Nå blir det opera over flere dager og i hele byen. Det har aldri skjedd før, sier han.

Og bredden i tilbudet er det lite å si på med alt fra barneopera til Verdis «Othello» overført direkte fra The Metropolitan i New York.

– Vi har til og med operakro på Skarven med operaquiz, sier Karlsen med et smil.

Les også: Tromsømusiker gir ut sin første soloplate

Operamiljø

Forestillingen som det øves til i Ishavskatedralen, kalles «Opera i kirken» og er satt sammen av Trond Halstein Moe som også synger i flere av stykkene. Med 30 års fartstid som baryton ved Den Norske Opera har han opptrådt flere ganger i Tromsø med den nå nedlagte Riksoperaen.

– Jeg kjenner jo igjen flere av kormedlemmene fra den tiden. Det er flott å se at tromsøværingene har tatt skjeen i egen hånd og bygd opp et operamiljø her i byen, sier han.

Moe har hentet høydepunkt fra operaens historie, men det er likevel en rød tråd i forestillingen hans: De kan alle relateres til kirken.

– Når vi tar dem ut av teateret og fremfører dem i kirken hvor publikum sitter mer eller mindre på scenen og musikken foregår overalt rundt dem får stykkene en ekstra dimensjon. De får en ny mening og en ny handling, avslutter Moe før han slenger seg ut i sangen igjen.

På vei ut treffer vi på Jostein Paulsen igjen.

– Nå er jeg ikke like forvirret lengre, sier han med et lurt smil.

Så da er vel alt klart for Operafestival.