Lysene slukkes for arbeiderne på stålfabrikken i Sheffield. Desperate menn, som gjør omtrent alt for å få stoltheten tilbake, er bakteppet for HTs storsatsing «I blanke messingen».

I Jerry Lubowskis (Finn Arve Sørbøe) tilfelle betyr dette at han ikke får betalt barnebidrag til sin sønn Nick, og at han dermed står i fare for å miste foreldreretten. Løsningen er stripping ...

Stykket, som er basert på filmen «The Full Monty» (1997), er ikke i nærheten av å skuffe når de serverer to og en halv time med halvnakne mannfolk foran et utsolgt teater.

Hektisk

Undertegnede har sittet gjennom mange stykker, som har vart og vart, men her vil man bare ha mer. To timer og tyve minutter løper unna, like raskt som regissør Ivar Tindberg «klipper» i stykket. For det er nesten som å være med i en film.

I stedet for å slå sammen scenene i samme setting, fades det mye i svart og kulissene flyttes raskt og effektivt, akkompagnert av 80-tallsmusikk, levert av Ole-Morten Indigo Lekang.

Det er hektisk, men godt underbygd av desperasjonen til Jerry Lubowski og Dave Bukatinsky (Jardar Johansen). Dessverre sitter ikke miksen mellom musikk og dialog helt. Noe som er synd, ettersom noe av dialogene ramler bort i form av lav lyd og høy musikk.

Jardar Johansen, som har minst erfaring på teaterscenen (sist sett i «Les Misérables»), overbeviser som en usikker, gift og halvfeit mann, som er hjemme for å ta oppvasken til kona. Han blir kalt «smultring», «feit» og «en jævla peis». Som du sikkert gjetter, sitter sangnumrene hans som et skudd, noe som utligner Sørbøes forsøk på sangfronten.

Likevel leverer Sørbøe en av sine beste roller på teaterscenen, hvor han klarer å løsrive seg fra det kjente humorfjeset sitt fra TV.

Viser alt

For det er helt greit at ikke alt sitter. Skuespillerne portretterer nemlig arbeiderklassen, som i sin desperasjon forsøker å sette sammen et strippeshow. Det er «feelgood» gjennom hele stykket. Til og med begravelsessekvensen er morsom. Blant mye alvor kan man se gjennom fingrene at Sørbøe synger litt surt og at dansestegene ikke sitter helt hos alle.

Frontfigur i Buknakaran, Ragnar Olsen, har gjort en fantastisk jobb i oversettelsen av stykket, som man lett kan relatere til et hvilket som helst fiskebruk i Nord-Norge, som en etter en blir lagt ned den dag i dag. Jeg humrer for meg selv når jeg ser for meg at lokalbefolkningen på for eksempel Vannøya gjør et lignende tiltak når bruket på Vannvåg legges ned.

Oversettelser av sangtekster kan fort bli «kleint» i musikalform, men her viser Olsen hvorfor HT ofte bruker musikeren til de store produksjonene, som trenger oversettelse.

Og til de som lurer – her får man «The Full Monty». Stykket sparer ikke på nakne rumper, «kyllingbryst», stripping, «smultringmager» og hoftevrikk fra strippeteamet til Jerry Lebowski.

Jeg kjenner pulsen stiger når finalenummeret kommer, i frykt for at noe skal gå galt, eller for at man skal få se mer enn man faktisk har betalt for.

«Hold fast i eggstokkene»

«I blanke messingen» er en sikker vinner som kommer til å gå hjem hos de aller fleste. Enten man vil ha stor underholdning, nakne menn, god musikk eller rett og slett et godt teaterstykke med tunge temaer. Tromsøværinger har allerede skjønt at dette later til å bli en klassiker ettersom en syvendedel av befolkningen allerede har kjøpt billetter til stykket.

Jeg kan ikke beskrive det bedre enn med hva Trude Øines innleder stykket med «Hold fast i eggstokkene, jenter!»

Terningkast SEX