En smule avslappet, men godt prestert av Kalvø

På sitt beste byr forestillingen "Kalvø" på god underholdning, selv om det tar litt tid å komme ordentlig i gang.

VEL ANVENDT TID: Are Kalvø filosoferer over tidsbruken vår, og viser samtidig at forestillingen «Kalvø» er verdt å bruke nitti minutter på. Foto: Erik Aavatsmark 

4

Premiere på "Kalvø"
  • Av og med: Are Kalvø
  • Sted: Hovedscenen på Kulturhuset
  • Publikum: Nesten fullsatt sal
  • Regi: Erik Ulfsby
  • Scenografi: Mia Runningen
kultur

Kulturhuset: Med enmannsshowet «Kalvø» får komikerveteran Are Kalvø oss til å tenke over hva vi bruker livstida på, og om det egentlig er så lurt å disponere den slik vi gjør.

Hvordan skal vi for eksempel oppnå bragder vi vil bli husket for om hundre år, dersom vi bruker elleve år av livet på å flytte sofaen, og tre og et halvt år på å klippe tåneglene? Selv om noen av sekvensene rundt de eksistensielle spørsmålene varer litt for lenge, er det vel anvendt tid å høre mannen snakke.

Les også: Anmeldelse av "Jammen, ærlig talt!"

Gravhumor

Komikeren både overrasker og imponerer publikum med å ta opp sin personlige opplevelse av tiden etter sin kones død på en verdig, intelligent og til og med humoristisk måte. Han står stødig der andre komikere ville kollapset – og greier å hoppe fra gravalvor til gravhumor.

Latterbrølene uteble

Kalvø veksler mellom tekst og sang, og med et habilt husband blir sangsekvensene fort til høydepunkter. Kalvø greier, som soloartist uten hjelp fra et støtteapparat av tekstforfattere, å formidle artige sangtekster i ekte revystil.

Det at komikeren jobber innenfor rammene til både stand-up- og revysjangeren, må sies å være en av de store styrkene i forestillingen. Nevnte husband kunne med fordel ha blitt brukt mer, for det blir nemlig fort til at de lengste historiene passerer uten den helt store responsen fra salen.

Etter noen minutter i samme spor skulle nok flere ønske at teksten hadde blitt brutt opp ved hjelp av for eksempel musikk, og med mer humor per sekund.

Les også: Anmeldelse av "Et år med magiske tanka"

Klokt og artig

Etter en time tar det seg kraftig opp, og Kalvø er i sitt ess når han briljerer med spot-on parodier av både Knut Arild Hareide, Jens Stoltenberg og Barack Obama.

Med flittig bruk av både lyd- og lyseffekter, slideshow og tempoet vi savnet i første del av forestillingen, vinner han publikums tillit og får alle til å kose seg med både mimring til 80-tallet og en særdeles morsom erfaring fra køa i sikkerhetskontrollen på Gardermoen.

Digresjonene fra den røde tråden fungerer ikke alltid til Kalvøs fordel, men når han får det til, er det svært god underholdning. Han mestrer kunsten å overdrive, uten at det blir for mye, og uten at kritikken tilsløres.

Les også: Kalvø gleder seg til fisk og øl i Tromsø

Sømløs regi

Kalvø får pluss i boka for å stadig vende tilbake til ting han har sagt og gjort tidligere i forestillingen, noe som etter hvert blir veldig morsomt.

Regissør Erik Ulfby har sydd sammen showet på ypperlig vis, og dermed sørget for at det er lite eller ingenting å sette fingeren på hva gjelder samspillet mellom skuespill, musikk, rekvisitter og det tekniske.

Selv om det dessverre tok for litt tid å komme ordentlig i gang, får Kalvø vist hva han er god for når showet nærmer seg slutten.

Manuset er godt skrevet og godt gjennomført, og til syvende og sist greier Are Kalvø å oppnå bragden han ønsker å oppnå – nemlig å få publikum til å slappe av og nyte et kulturinnslag i en ellers travel hverdag.