Hoveddelen av avhandlinga er Ljøgodts bok, «Historien fremstilt i bilder» fra 2011, som er det første større oversiktsverket over norsk historiemaleri. Parallelt med utgivelsen av boka viste Nordnorsk Kunstmuseum også ei utstilling med samme tematikk.

– Dette er et prosjekt som har gått over flere år og er knyttet opp mot mitt virke i Nordnorsk Kunstmuseum og tidligere i Nasjonalgalleriet, sier Knut Ljøgodt.

Dagen før vil han ha prøveforelesninger. Den ene, som er over et selvvalgt emne, har han kalt , «The Pre-Rahaelites» om en bevegelse i engelsk kunst på 1800-tallet. Den andre er over oppgitt emne; «Polsk historiemaleri på 1800-tallet», med særlig hensyn til Jan Matejko (1838–1893).

Viktig med forskning

– Vi mener at forskning spiller en sentral rolle i museene, og vi er stolte over at museets direktør nå disputerer til doktorgraden, sier konservator Charis Gullickson, tillitsvalgt for Forskerforbundets lokallag i Nordnorsk Kunstmuseum.

Det er nærmere 15 år siden Knut Ljøgodt begynte å arbeide med forsknings- og bokprosjektet som i neste omgang også førte til utstillingsprosjektet som ble vist i Nordnorsk Kunstmuseum fra 15. oktober 2011.

Ukjent side

Historiemaleri er en sjanger innen bildekunsten som først og fremst skildrer motiver fra historie og mytologi, men også fra bibelhistorie og litteratur. I sitt arbeid har Knut Ljøgodt fokusert på norsk kunst på 1800-tallet, men setter også fenomenet inn i en internasjonal sammenheng.

De første forsøkene på et norsk historiemaleri fant sted under romantikken, på ei tid da Norge etablerte seg som nasjon og søkte etter sin nasjonale identitet. Sagatida var den gang ansett som Norges storhetstid, og det er naturlig at motiv fra norrøn historie og mytologi lenge ble foretrukket. Kunstnere som Johannes Flintoe (1787-1870), Knut Baade (1808–1879) og Adolph Tiedemand (1814-1876), som senere ble mest kjent for sine folkelivsskildringer, lot seg alle inspirere av sagaene.

Denne tematikken ble videreført i Peter Nicolai Arbos mange storslagne historisk-mytologiske fremstillinger. Kunstnerne fra den såkalte München-generasjonen i 1870-årene fant motiver også fra nyere tids historie. Mot slutten av århundret fikk sjangeren ny aktualitet gjennom nyromantikkens mer poetiske fortolkninger av historie og myter, samt gjennom den illustrerte utgaven av Snorres kongesagaer.

DISPUTERER: Torsdag denne uka skal kunstmuseets direktør Knut Ljøgodt disputere til doktorgraden. «Historiemaleriet i Norge» er tittelen på hans avhandling. Her foran Peter Nicolai Arbos maleri «Valkyrjen». Foto: Helge Matland Foto: Helge Matland