Programmet var satt sammen av folkemusikk, i hovedsak fra Nordland, og nyskreven musikk med sterke røtter i folkemusikk, skrevet av Susanne Lundeng. Men selv om mye var tradisjonsmusikk, ble den oftest presentert i nye arrangement der korets bidrag og Håvard Lunds stemmer for bassklarinett tok den ut av si tid og dreide den mot uttrykk som vi kjenner fra deler av samtidsmusikken.
Konserten ble spennende, selv om ikke alt fungerte like godt. Det kan være spennende med flere arrangører. Det kan få fram flere aspekter i denne musikken. Men det kan også føre til at den røde tråden blir utvaska og fargelaus; den som kunne gitt konserten et mer helhetlig preg, og som ligg i det som er selve utgangspunktet for konserten; folkemusikktradisjonen.
Spennende stemme
Håvard Lunds bassklarinett markerer seg tidlig i konserten som ei spennende stemme i denne musikken. Som når Lund åpner med en solo og koret fell inn med sine vokale klanger, eller når det er koret som har hånd om melodistemma og Håvard Lund kjører sin dype bassklarinettstemme som et akkompagnement til sangen.
Bassklarinetten er et instrument med stort register og med et uttrykk som i likhet med saxofonen ligger nært den menneskelige stemme. Det gir spennende muligheter.
Godt kor
Vokal Nord er noe av det fremste vi har av vokalensembler i Norge, og som blir lagt merke til også utenfor landets grenser. Det kommer selvsagt til sin rett i de mer tradisjonelle korsekvensene hvor vi hører hvor nært slektskap det er mellom folkemusikk og kirkemusikk, ikke minst norsk kirkemusikk. Men det er også spennende når folkemusikkens kjente tonalitet og danserytmer blandes med koret som beveger seg ut og inn i en atonalitet og polyrytme.
Likevel er det ikke alltid at det fungerer like godt, og det er da heller ikke så helt enkelt for et kor å henge med i en feiende uptempo nordnorsk pols.
Sterk formidler
Susanne Lundengs komposisjoner for fele solo spring ut fra slåttetradisjonen fra nordre Nordland. Hun er godt rotfesta i tradisjonen og tilhører våre ypperste utøvere i sin sjanger. Men hun tilfører også sine egne slåtter noe nytt: små drypp av elementer som tilhøre samtidsmusikkens virkemidler mer enn tradisjonsmusikkens. Hun lar rytmer brytes og satt sammen igjen. Harmoniene kan bli litt annerledes enn vi forventer av musikken som tar utgangspunkt i tradisjonene.
Det er spennende det hun gir av ny musikk, og hun har en formidlingsevne som griper tak i publikum enten det er sitt eget nye eller tradisjonens gamle hun presenterer. For meg personlig blir hennes «Havn», som har gitt hele konserten sin tittel, et av konsertens mest rørende og vakre innslag. Med kor og klarinett som et underliggende lydteppe, begynner hun vokalt og setter en rolig og lyrisk stemning som hun holder fast ved når hun lar fela overta for sitt vokale engasjement.
Anmeldt av Helge Matland
